Liten Multi softbox vs. liten Beauty Dish.

Liten Multi softbox vs. liten Beauty Dish.

Denne posten er en del av en serie som omhandler utprøving av en "hybrid blits", Godox Witstro AD360 og ekstrautstyr til denne.

Vi har allerede stifta bekjennskap med Godox Multi softboxen i posten Liten Multi softbox, hva kan vi få ut av den? I denne posten, skal vi sammenligne den med en dedikert Beauty Dish, Godox AD-S3. Dette er en liten nett BD som leveres med diffusjonssokk og tilpassa grid. Den lar seg ikke bruke på en hvilken som helst blits, kun på Witstro familien og blitser kompatible med det systemet.

Beauty dish er mye brukt i moteverdenen, men også i andre sammenhenger. Den gir et relativt mjukt flatterende i senter, mens kontrasten øker mot kantene. Her er den avbilda sammen med en del annet Witstro ekstrautstyr



Oppsettet for testen er enkelt. Litt nips i en vinduskarm. Gipshodet er valgt fordi det avslører skygger veldig godt. Bakgrunnen er utsikt fra vinduet, en grå vinterdag. Dette gir en anelse motlys, altså svakt kantlys.

Blitsen står ganske høyt på stativ, ca 30 grader kamera venstre, ca 100 cm fra motivet.Kamera står på stativ, en anelse assymetrisk for å unngå reflekser i vinduet.


Blitsen er her utstyrt med Godox AD-S3 Multi softbox med diffusjonsduk og reflektor montert bak denne.











Her er diffusjonsduken fjerna. Det er nå en parabolisk paraply med metallreflektor i midten. En kvasi Beauty Dish altså. Diameter på parpalyen er 48 cm. Avstand mellom blitshodet og motiv er omlag 100 cm.

Kontrasten er forbausende lik. Forskjellene går mer på transaksjonen mellom lys og skygge. Den er en del hardere uten duk.




Her ser vi den ekte Beauty dishen AD-S3 i bruk.

Kontrasten er noe høyere enn "kvasidisken". Overgangen er hardere enn Softbox med diffusjon, men mjukere enn forrige bilde.

Eller ser vi at brystet på bikkja er lysere. Dette skyldes at blitsen er retta mot gipsfiguren i alle bildene. Så bikkja faller utenom den delen av beauty dishen som demper kontrasten.



Forskjellene mellom kvasi beauty og ekte vare synes å være små på grensa til det neglisjerbare. I praktisk bruk ser jeg ikke så mange fordeler med ekte vare, annet enn at den er litt mindre og lettere å håndter enn multi softboxen.

Nå bør det kanskje sies at det er mulig at jeg ville fått andre resultater med beauty dishen nærmere, den er tross alt bare 29 cm i diameter.

Hvordan eksponere "riktig" med manuell blits?

En del fotografer foretrekker manuell blits. Noen fordi manuell blits er billigere enn blitser med TTL-automatikk. Andre fordi manuell blits gir mer forutsigbare resultater enn TTL. Sjøl høre jeg hjemme i den siste kategorien. Derfor il jeg oppfordre folk til å tilegne seg disse ferdighetene.

Hvis du er litt fortrolig med å bruke kamera på manuell, da er ikke skrittet så stort før du har kontroll på en manuell blits også.(Om du er uerfaren med manuell eksponering, da kan det være en ide å ta en titt på denne artikkelsamlinga. og danne seg litt forståelse av eksponeringstrianglet før du prøver deg på manuell blits.)

Å eksponere manuell blits er er litt som å smake til en sursøt saus. Pøser du på med salt, edikk og sukker samtidig, da famler du i blinde og blir kanskje aldri fornøyd med resultatet. Jobber du derimot metodisk, tilsetter en smak om gangen da vil du lykkes.

Altså, først finne et grunnlag, en omtrent passe salt saus. Først når du har det, er du klar for å gå videre og tilsette først edikk og så sukker.

Litt det samme blir det når vi skal eksponere manuelt med blits. Det går mye lettere, og resultatet blir som regel bedre, hvis vi jobber litt metodisk.

I eksemplet jeg har lagd her, vil jeg ta bilde av en liten gipsfigur i en vinduskarm. Ute er det et tungt og grått, men allikevel litt interessant landskap, som jeg ønsker å ha med i bildet. Ikke fantastisk spennende, men greit nok som eksempel.

Oppsettet ser vi til venstre. Gipshodet i vinduskarmen og landskapet bak. Kamera står på stativ med en trådløs sender for å trigge blitsen. Blitsen på stativ ved siden av med en liten softbox for å gi et litt mjukere lys.







Grunnmetodikken for å finne eksponeringa er forholdsvis enkel.

1. Vi setter en eksponering på kamera, som vi meiner vi kan leve med.
Ønsker vi å ta vare på det eksisterende lyset (som i eksemplet vårt) så tar vi en prøveksponering og ser på resultatet på skjermen, før vi går videre.
2. Så gjør vi en gjetting på hvor mye blits som trengs, og fyrer av et prøveopptak. Er vi fornøyd med resultatet, så er jobben gjort. Hvis ikke juster vi opp eller ned, før vi gjør en ny test. Osv.

Det var altså grunnmetodikkken. Ikke så fryktelig komplisert, og heller ikke så vanskelig. Første trinnet kan vi ofte delvis overlate til lysmåleren å bestemme. Men det er viktig at kamera står i manuell modus (grunnen er at da er ting låst, slik at det ikke endrer seg underveis).

Det er viktig å velge en lukkertid under den såkalte synkroniseringshastigheta. Dvs 1/250s eller lavere. Sjekk manualen for ditt kamera. Velger du lukkkertid høyere enn synkroniseringshastigheta, så eksponerer ikke kamera blitsen. Vi velger gjerne en så lav ISO som mulig, for best mulig kvalitet. Blenderåpning velger vi med tanke på hvor stor dybdeskarphet vi ønsker.

Som vi kommer til å se, så bruker vi lukkertida til å bestemme hvordan det naturlige lyset (altså landskapet) skal bli. Blender og ISO, det er såkalte globale verdier, dvs, at de bestemmer totaleksponeringa.

Jeg har ennå ikke bestemt hvordan jeg ønsker at landskapet skal være i bildet, mørkt eller lyst. derfor velger jeg en middels lukkertid; to fulle eksponeringstrinn under synkroniseringstida på mitt kamera. Dvs 1/45s. Dette gir oss mulighet for å justere bakgrunnen både lyere og mørkere, bare ved å justere lukkertida.

Jeg ønsker litt romslig dybdeskarphet, idellt sett ville jeg hatt f:8. Men lysmåleren forteller meg at jeg da vil ende opp med høyere ISO enn det jeg ønsker. Derfor inngår jeg et kompromiss med f:5,6. Dette gir da ISO 800.

Resultatet ser dere under. Fine art er ikke dette bildet, og det kommer ikke til å bli det. Hadde det vært målet, så hadde jeg satt mer inn på å unngå refleksjonene i vinduet.

1/45s. f:5,6 og ISO 800.











Dette er altså startpunktet, før vi tilsetter blitslys i "sausen".

Blitsen står nær, så det gir mye lys. Det sammen med middels blender og  relativt høy ISO tilsier at det ikke trengs så høy styrke. Magefølelsen* min sier at jeg skal forsøke med 1/64 styrke (full styrke på blitsen = 1/1, ett trinn ned = 1/2 styrke, to trinn ned = 1/4, tre trinn ned = 1/8), 1/64 vil altså si fem trinn ned fra full styrke.


1/45s. f:5,6 ISO 800 og 1/64 blits
Som forventa, så påvirker blitsen kun motivet i forgrunnen.

Jeg kan tenke meg mer blits, derfor øker jeg blitslyset og tar et nytt prøvebilde.

1/45s. f:5,6 ISO 800 og 1/32 blits

Den satt, midt i sikringsboksen, etter en lysmåling og to prøvebilder ;-)

(Det første bildet uten blits er overflødig, det tok jeg i illustrasjonsøyemed, ikke fordi jeg trengte det.)





Da er tida moden for å finsmake litt på sausen. Altså juster litt fram og tilbake på bakgrunnen.
Det gjør vi ved å endre? Jepp ganke riktig, du har fulgt med i timen :-)

Først reduserer vi lukkertida, noe som vil gjøre bakgrunnen mørkere.

1/90s, f:5,6, 800 ISO, 1/32 blits

Blender, ISO og blits er uendra. Lukkertida er ett helt trinn raskere. Som vi ser, påvirker dette ikke blitsen, kun det naturlige lyset.

1/180s, f:5,6, 800 ISO, 1/32 blits.

Nok en halvering av lukkertida.












La oss så se hva som skjer hvis vi går motsatt vei og øker lukkertida.

1/20s, f:5,6, 800 ISO, 1/32 blits.

Dobbelt så lang lukkertid gir lysere bakgrunn enn utgangspunktet, uten at forgrunnen som er blitsbelyst påvirkes.

1/10s, f:5,6, 800 ISO, 1/32 blits












Da har vi sett grunnprinsippet. Du veit det du trenger å vite om manuell blits. Du har lært mer enn å justere inn blitsen, du har lært hvordan du ivaretar det naturlig lyset og bruker det i bildet. Dette er en teknikk du har nytte av både ute og inne. Behersker du dette, så er du din egen lysmester.

Persolig så foretrekker jeg 1/20s. Bysten står der tydelig ut fra bakgrunnen slik at det kommer til sin rett. Samtidig som bakgrunnen tilfører noe interessant til bildet. Men jeg gjentar. Dette er ikke meint som et "bilde", kun en enkel illustrasjon av hvordan du går fram for å mestre disse lysmaskinene. 

* Når jeg sier magefølelse, så er ikke det noe magisk, jeg snakker rett og slett om litt kunnskap om eksponering, og så ganske mye gjetting på grunnlag av tidligere erfaringer.  Jo mindre erfaring du har, jo mere gjetting er det involvert. Men fortvil ikke overfor ei oppgave som synes umulig. Jobber du metodisk vil du raskt danne deg et godt kunnskaps og erfaringsgrunnlag.

Liten paraply Mutli Softbox, hva kan vi få ut av det?

Brukertest av Godox AD-S7 Multi softbox

(Summary in English below)

Jeg driver med utprøving av nytt blits utstyr, for å finne ut hva det kan, og hva det ikke kan. Det er lite tilgjengelig litteratur om slikt på norsk, derfor legger jeg ut funna mine på bloggen.

I første omgang prøver jeg en liten paraply octa box med grid. Godox AD-S7 Multi Softbox heter den. Den er enkel å montere, og kvaliteten virker overbevisende. Prisen tatt i betrakting er den virkelig imponerende. Ulempa med akkurat denne saken, er at den kun kan brukes på blitser med en spesiell fatning. I praksis vil det si på såkalte bare bulb blitser.

Men det meste av de funna jeg gjør her, vil ha overføringsverdi til tilsvarende produkter. Først vil jeg etablere en slags base line, altså vise lyset uten softboxen.

Alle bildene er altså tatt med en Godox Witstro AD360 bare bulb blits. Blitsen står på samme sted på alle bildene med unntak av det siste. Det vil si ca 30 grader kamera høyre, noe over øyehøyde, med en avstandomkring 1 meter.

1. bilde. Standard vidvinkelreflektor, med diffusjon. Diameter omlag 10 cm.
















 

2. bilde. Bare bulb, altså helt åpen pære.
Lys kastes likt til alle retninger, takket være at pæra er bar.

Dette gjør at rommet fylles av lys, fordi lyset reflekteres fra flere kanter. Dette gjør at skyggene blir lettere enn i første bilde (mindre kontrast).
Selve lyskilda er mindre i størrelse i forhold til motivet, enn i forrige bilde.Det gjør lyset fokusert, og skaper harde overganger mellom lys og skygge. 








3. bilde. Åpen paraply, uten diffusjon.
Altså en liten parabolisk paraply med sølv innside. Diameteren er ca 48 cm, altså en betraktelig større lyskilde.

Effektiviteten er noe mindre enn med standardreflektoren. Men forskjellene er små.

Formen på paraplyen gjør at lyset blir ganske skarpt avgrensa. Oppe i høyre hjørne ser vi tydelig at lyset avtar raskt. Sølvfargen i paraplyen gjør at mye lys reflekteres.

Kontrasten er middels. Overgangen mellom lys og skygge er mjukere enn begge de tidligere eksemplene. 





4. bilde. Åpen paraply, med reflektorskive.

Denne reflektorskiva gjør at paraplyen nå funger som en form for Beauty Dish.

Den påvirker ikke hvordan lyset avgrenses. Men vi ser tydelig hvordan den skygger noe for ansiktet og min venstre skulder.

Effektiviteten er noe redusert i sentrum. Men ellers er den uendra fra åpen paraply.

Skiva reduserer kontrasten i det aktuelle området. Virkningen av skiva reduseres etterhvert som vi beveger oss vekk fra sentrum.

Dette er altså samme virkemåte som det en Beauty Dish gir. Den reduserte kontrasten gjør at skygger, og porer og andre ureinheter i hud mindre synlig. Derfor navnet.

5. bilde. Softbox med diffusjonsduk og reflektorskive.

Vi ser tydelig at lyset blir mindre retningsbestemt. Skyggen opp i høyre hjørne er nå vekke. 

Diffusjonsduken stjeler omtrent ett trinn lys. Dvs at effektiviteten er redusert med snaut to rinn fra standard refektor.

Kontrasten er noe lavere enn med åpen paraply. Overgangene mellom lys og skygge er omtrent uendra, siden størrelsen på lyskilda er den samme.







6. bilde. Softbox med diffusjonsduk og grid.

Griden altså rutemønsteret framfor diffusjonsduken gjør at lyset nå blir sterkt retningsbestemt.

Kvaliteten på lyset er omtrent uendra.

Grid påvirker ikke effektiviteten nevneverdig.










7. bilde.  Samme som 6, men flytta en del nærmere og noe ut til sida.


Det at jeg har flytta blitsen ut til sida, gir mer effekt av retningsbestemtheta.

Blitslyset når aldri bakgrunnen. Bakgrunnen er egentlig opplyst av lampelys, forskjellen mellom dette og blitsen er så stor at det framstår som helt mørkt.

At lyset er flytta gjør at mindre lys når sida av ansiktet.

Kontrasten på lyset er egentlig uendra. Men overgangene mellom lys og skygge er mjukere, siden lyskilda er større enn før, i relasjon til motivet.

-----

Jeg er storfornøyd med denne utprøvinga. den viser at en slik liten softbox er et kraftig verktøy, (brukt nærme) med mange variasjonsmuligheter. Det at den ikke er så stor gjør den lett å ta med seg, og lett å bruke. Ikke noe problem å håndholde blits i eine hånda, og kamera i den andre.
Allikevel skulle jeg ønske de også hadde et større alternativ. En halvmeter i omkrets gjør at lyset blir litt hardt allerede når du passerer en meters arbeidsavstand.

Derfor har jeg supplert med en større sak en Phottix Easy-Up Octa II 80cm KIT som er dobbelt så stor. Denne kan også brukes med vanlige kamerablitser (eller studioblitser). Her står blitsen på et stativ, retta bakover (mot den sølvfarga refleksjonsduken). Denne mangler Beauty Dish saken, men den har grid, som kanskje er det viktigste.

Summary in English

1. pic. Standard reflector.
2. pic. Bare bulb
3. pic. Multi softbox in parabolic mode (no diff, no nothing, just the brolly).
4. pic. Multi softbox in BD mode.
5. pic. Multi softbox in SB mode (with diff, and reflector disk)
6. pic. Multi softbox with diff and grid
7. pic. As 6, but closer and further to the right.