Liten Multi softbox vs. liten Beauty Dish.

Liten Multi softbox vs. liten Beauty Dish.

Denne posten er en del av en serie som omhandler utprøving av en "hybrid blits", Godox Witstro AD360 og ekstrautstyr til denne.

Vi har allerede stifta bekjennskap med Godox Multi softboxen i posten Liten Multi softbox, hva kan vi få ut av den? I denne posten, skal vi sammenligne den med en dedikert Beauty Dish, Godox AD-S3. Dette er en liten nett BD som leveres med diffusjonssokk og tilpassa grid. Den lar seg ikke bruke på en hvilken som helst blits, kun på Witstro familien og blitser kompatible med det systemet.

Beauty dish er mye brukt i moteverdenen, men også i andre sammenhenger. Den gir et relativt mjukt flatterende i senter, mens kontrasten øker mot kantene. Her er den avbilda sammen med en del annet Witstro ekstrautstyr



Oppsettet for testen er enkelt. Litt nips i en vinduskarm. Gipshodet er valgt fordi det avslører skygger veldig godt. Bakgrunnen er utsikt fra vinduet, en grå vinterdag. Dette gir en anelse motlys, altså svakt kantlys.

Blitsen står ganske høyt på stativ, ca 30 grader kamera venstre, ca 100 cm fra motivet.Kamera står på stativ, en anelse assymetrisk for å unngå reflekser i vinduet.


Blitsen er her utstyrt med Godox AD-S3 Multi softbox med diffusjonsduk og reflektor montert bak denne.











Her er diffusjonsduken fjerna. Det er nå en parabolisk paraply med metallreflektor i midten. En kvasi Beauty Dish altså. Diameter på parpalyen er 48 cm. Avstand mellom blitshodet og motiv er omlag 100 cm.

Kontrasten er forbausende lik. Forskjellene går mer på transaksjonen mellom lys og skygge. Den er en del hardere uten duk.




Her ser vi den ekte Beauty dishen AD-S3 i bruk.

Kontrasten er noe høyere enn "kvasidisken". Overgangen er hardere enn Softbox med diffusjon, men mjukere enn forrige bilde.

Eller ser vi at brystet på bikkja er lysere. Dette skyldes at blitsen er retta mot gipsfiguren i alle bildene. Så bikkja faller utenom den delen av beauty dishen som demper kontrasten.



Forskjellene mellom kvasi beauty og ekte vare synes å være små på grensa til det neglisjerbare. I praktisk bruk ser jeg ikke så mange fordeler med ekte vare, annet enn at den er litt mindre og lettere å håndter enn multi softboxen.

Nå bør det kanskje sies at det er mulig at jeg ville fått andre resultater med beauty dishen nærmere, den er tross alt bare 29 cm i diameter.

Hvordan eksponere "riktig" med manuell blits?

En del fotografer foretrekker manuell blits. Noen fordi manuell blits er billigere enn blitser med TTL-automatikk. Andre fordi manuell blits gir mer forutsigbare resultater enn TTL. Sjøl høre jeg hjemme i den siste kategorien. Derfor il jeg oppfordre folk til å tilegne seg disse ferdighetene.

Hvis du er litt fortrolig med å bruke kamera på manuell, da er ikke skrittet så stort før du har kontroll på en manuell blits også.(Om du er uerfaren med manuell eksponering, da kan det være en ide å ta en titt på denne artikkelsamlinga. og danne seg litt forståelse av eksponeringstrianglet før du prøver deg på manuell blits.)

Å eksponere manuell blits er er litt som å smake til en sursøt saus. Pøser du på med salt, edikk og sukker samtidig, da famler du i blinde og blir kanskje aldri fornøyd med resultatet. Jobber du derimot metodisk, tilsetter en smak om gangen da vil du lykkes.

Altså, først finne et grunnlag, en omtrent passe salt saus. Først når du har det, er du klar for å gå videre og tilsette først edikk og så sukker.

Litt det samme blir det når vi skal eksponere manuelt med blits. Det går mye lettere, og resultatet blir som regel bedre, hvis vi jobber litt metodisk.

I eksemplet jeg har lagd her, vil jeg ta bilde av en liten gipsfigur i en vinduskarm. Ute er det et tungt og grått, men allikevel litt interessant landskap, som jeg ønsker å ha med i bildet. Ikke fantastisk spennende, men greit nok som eksempel.

Oppsettet ser vi til venstre. Gipshodet i vinduskarmen og landskapet bak. Kamera står på stativ med en trådløs sender for å trigge blitsen. Blitsen på stativ ved siden av med en liten softbox for å gi et litt mjukere lys.







Grunnmetodikken for å finne eksponeringa er forholdsvis enkel.

1. Vi setter en eksponering på kamera, som vi meiner vi kan leve med.
Ønsker vi å ta vare på det eksisterende lyset (som i eksemplet vårt) så tar vi en prøveksponering og ser på resultatet på skjermen, før vi går videre.
2. Så gjør vi en gjetting på hvor mye blits som trengs, og fyrer av et prøveopptak. Er vi fornøyd med resultatet, så er jobben gjort. Hvis ikke juster vi opp eller ned, før vi gjør en ny test. Osv.

Det var altså grunnmetodikkken. Ikke så fryktelig komplisert, og heller ikke så vanskelig. Første trinnet kan vi ofte delvis overlate til lysmåleren å bestemme. Men det er viktig at kamera står i manuell modus (grunnen er at da er ting låst, slik at det ikke endrer seg underveis).

Det er viktig å velge en lukkertid under den såkalte synkroniseringshastigheta. Dvs 1/250s eller lavere. Sjekk manualen for ditt kamera. Velger du lukkkertid høyere enn synkroniseringshastigheta, så eksponerer ikke kamera blitsen. Vi velger gjerne en så lav ISO som mulig, for best mulig kvalitet. Blenderåpning velger vi med tanke på hvor stor dybdeskarphet vi ønsker.

Som vi kommer til å se, så bruker vi lukkertida til å bestemme hvordan det naturlige lyset (altså landskapet) skal bli. Blender og ISO, det er såkalte globale verdier, dvs, at de bestemmer totaleksponeringa.

Jeg har ennå ikke bestemt hvordan jeg ønsker at landskapet skal være i bildet, mørkt eller lyst. derfor velger jeg en middels lukkertid; to fulle eksponeringstrinn under synkroniseringstida på mitt kamera. Dvs 1/45s. Dette gir oss mulighet for å justere bakgrunnen både lyere og mørkere, bare ved å justere lukkertida.

Jeg ønsker litt romslig dybdeskarphet, idellt sett ville jeg hatt f:8. Men lysmåleren forteller meg at jeg da vil ende opp med høyere ISO enn det jeg ønsker. Derfor inngår jeg et kompromiss med f:5,6. Dette gir da ISO 800.

Resultatet ser dere under. Fine art er ikke dette bildet, og det kommer ikke til å bli det. Hadde det vært målet, så hadde jeg satt mer inn på å unngå refleksjonene i vinduet.

1/45s. f:5,6 og ISO 800.











Dette er altså startpunktet, før vi tilsetter blitslys i "sausen".

Blitsen står nær, så det gir mye lys. Det sammen med middels blender og  relativt høy ISO tilsier at det ikke trengs så høy styrke. Magefølelsen* min sier at jeg skal forsøke med 1/64 styrke (full styrke på blitsen = 1/1, ett trinn ned = 1/2 styrke, to trinn ned = 1/4, tre trinn ned = 1/8), 1/64 vil altså si fem trinn ned fra full styrke.


1/45s. f:5,6 ISO 800 og 1/64 blits
Som forventa, så påvirker blitsen kun motivet i forgrunnen.

Jeg kan tenke meg mer blits, derfor øker jeg blitslyset og tar et nytt prøvebilde.

1/45s. f:5,6 ISO 800 og 1/32 blits

Den satt, midt i sikringsboksen, etter en lysmåling og to prøvebilder ;-)

(Det første bildet uten blits er overflødig, det tok jeg i illustrasjonsøyemed, ikke fordi jeg trengte det.)





Da er tida moden for å finsmake litt på sausen. Altså juster litt fram og tilbake på bakgrunnen.
Det gjør vi ved å endre? Jepp ganke riktig, du har fulgt med i timen :-)

Først reduserer vi lukkertida, noe som vil gjøre bakgrunnen mørkere.

1/90s, f:5,6, 800 ISO, 1/32 blits

Blender, ISO og blits er uendra. Lukkertida er ett helt trinn raskere. Som vi ser, påvirker dette ikke blitsen, kun det naturlige lyset.

1/180s, f:5,6, 800 ISO, 1/32 blits.

Nok en halvering av lukkertida.












La oss så se hva som skjer hvis vi går motsatt vei og øker lukkertida.

1/20s, f:5,6, 800 ISO, 1/32 blits.

Dobbelt så lang lukkertid gir lysere bakgrunn enn utgangspunktet, uten at forgrunnen som er blitsbelyst påvirkes.

1/10s, f:5,6, 800 ISO, 1/32 blits












Da har vi sett grunnprinsippet. Du veit det du trenger å vite om manuell blits. Du har lært mer enn å justere inn blitsen, du har lært hvordan du ivaretar det naturlig lyset og bruker det i bildet. Dette er en teknikk du har nytte av både ute og inne. Behersker du dette, så er du din egen lysmester.

Persolig så foretrekker jeg 1/20s. Bysten står der tydelig ut fra bakgrunnen slik at det kommer til sin rett. Samtidig som bakgrunnen tilfører noe interessant til bildet. Men jeg gjentar. Dette er ikke meint som et "bilde", kun en enkel illustrasjon av hvordan du går fram for å mestre disse lysmaskinene. 

* Når jeg sier magefølelse, så er ikke det noe magisk, jeg snakker rett og slett om litt kunnskap om eksponering, og så ganske mye gjetting på grunnlag av tidligere erfaringer.  Jo mindre erfaring du har, jo mere gjetting er det involvert. Men fortvil ikke overfor ei oppgave som synes umulig. Jobber du metodisk vil du raskt danne deg et godt kunnskaps og erfaringsgrunnlag.

Liten paraply Mutli Softbox, hva kan vi få ut av det?

Brukertest av Godox AD-S7 Multi softbox

(Summary in English below)

Jeg driver med utprøving av nytt blits utstyr, for å finne ut hva det kan, og hva det ikke kan. Det er lite tilgjengelig litteratur om slikt på norsk, derfor legger jeg ut funna mine på bloggen.

I første omgang prøver jeg en liten paraply octa box med grid. Godox AD-S7 Multi Softbox heter den. Den er enkel å montere, og kvaliteten virker overbevisende. Prisen tatt i betrakting er den virkelig imponerende. Ulempa med akkurat denne saken, er at den kun kan brukes på blitser med en spesiell fatning. I praksis vil det si på såkalte bare bulb blitser.

Men det meste av de funna jeg gjør her, vil ha overføringsverdi til tilsvarende produkter. Først vil jeg etablere en slags base line, altså vise lyset uten softboxen.

Alle bildene er altså tatt med en Godox Witstro AD360 bare bulb blits. Blitsen står på samme sted på alle bildene med unntak av det siste. Det vil si ca 30 grader kamera høyre, noe over øyehøyde, med en avstandomkring 1 meter.

1. bilde. Standard vidvinkelreflektor, med diffusjon. Diameter omlag 10 cm.
















 

2. bilde. Bare bulb, altså helt åpen pære.
Lys kastes likt til alle retninger, takket være at pæra er bar.

Dette gjør at rommet fylles av lys, fordi lyset reflekteres fra flere kanter. Dette gjør at skyggene blir lettere enn i første bilde (mindre kontrast).
Selve lyskilda er mindre i størrelse i forhold til motivet, enn i forrige bilde.Det gjør lyset fokusert, og skaper harde overganger mellom lys og skygge. 








3. bilde. Åpen paraply, uten diffusjon.
Altså en liten parabolisk paraply med sølv innside. Diameteren er ca 48 cm, altså en betraktelig større lyskilde.

Effektiviteten er noe mindre enn med standardreflektoren. Men forskjellene er små.

Formen på paraplyen gjør at lyset blir ganske skarpt avgrensa. Oppe i høyre hjørne ser vi tydelig at lyset avtar raskt. Sølvfargen i paraplyen gjør at mye lys reflekteres.

Kontrasten er middels. Overgangen mellom lys og skygge er mjukere enn begge de tidligere eksemplene. 





4. bilde. Åpen paraply, med reflektorskive.

Denne reflektorskiva gjør at paraplyen nå funger som en form for Beauty Dish.

Den påvirker ikke hvordan lyset avgrenses. Men vi ser tydelig hvordan den skygger noe for ansiktet og min venstre skulder.

Effektiviteten er noe redusert i sentrum. Men ellers er den uendra fra åpen paraply.

Skiva reduserer kontrasten i det aktuelle området. Virkningen av skiva reduseres etterhvert som vi beveger oss vekk fra sentrum.

Dette er altså samme virkemåte som det en Beauty Dish gir. Den reduserte kontrasten gjør at skygger, og porer og andre ureinheter i hud mindre synlig. Derfor navnet.

5. bilde. Softbox med diffusjonsduk og reflektorskive.

Vi ser tydelig at lyset blir mindre retningsbestemt. Skyggen opp i høyre hjørne er nå vekke. 

Diffusjonsduken stjeler omtrent ett trinn lys. Dvs at effektiviteten er redusert med snaut to rinn fra standard refektor.

Kontrasten er noe lavere enn med åpen paraply. Overgangene mellom lys og skygge er omtrent uendra, siden størrelsen på lyskilda er den samme.







6. bilde. Softbox med diffusjonsduk og grid.

Griden altså rutemønsteret framfor diffusjonsduken gjør at lyset nå blir sterkt retningsbestemt.

Kvaliteten på lyset er omtrent uendra.

Grid påvirker ikke effektiviteten nevneverdig.










7. bilde.  Samme som 6, men flytta en del nærmere og noe ut til sida.


Det at jeg har flytta blitsen ut til sida, gir mer effekt av retningsbestemtheta.

Blitslyset når aldri bakgrunnen. Bakgrunnen er egentlig opplyst av lampelys, forskjellen mellom dette og blitsen er så stor at det framstår som helt mørkt.

At lyset er flytta gjør at mindre lys når sida av ansiktet.

Kontrasten på lyset er egentlig uendra. Men overgangene mellom lys og skygge er mjukere, siden lyskilda er større enn før, i relasjon til motivet.

-----

Jeg er storfornøyd med denne utprøvinga. den viser at en slik liten softbox er et kraftig verktøy, (brukt nærme) med mange variasjonsmuligheter. Det at den ikke er så stor gjør den lett å ta med seg, og lett å bruke. Ikke noe problem å håndholde blits i eine hånda, og kamera i den andre.
Allikevel skulle jeg ønske de også hadde et større alternativ. En halvmeter i omkrets gjør at lyset blir litt hardt allerede når du passerer en meters arbeidsavstand.

Derfor har jeg supplert med en større sak en Phottix Easy-Up Octa II 80cm KIT som er dobbelt så stor. Denne kan også brukes med vanlige kamerablitser (eller studioblitser). Her står blitsen på et stativ, retta bakover (mot den sølvfarga refleksjonsduken). Denne mangler Beauty Dish saken, men den har grid, som kanskje er det viktigste.

Summary in English

1. pic. Standard reflector.
2. pic. Bare bulb
3. pic. Multi softbox in parabolic mode (no diff, no nothing, just the brolly).
4. pic. Multi softbox in BD mode.
5. pic. Multi softbox in SB mode (with diff, and reflector disk)
6. pic. Multi softbox with diff and grid
7. pic. As 6, but closer and further to the right.

Godox Witstro AD360 - Studioblits i kamerablits innpakking.

Behov for mer lys.

Hva gjør du når du trenger mer lys utendørs enn det en vanlig blits er i stand til å levere? Det er en situasjon som oppstår ganske ofte når du bruker blits til å løfte skyggene i et motiv, eller eller du ønsker å framheve f.eks en person i et bilde på en solrik dag.

Du har et par alternativer. Først kan du bruke flere enn en blits, øke lysmengda på den måten.

Til dette finnes det egne blitsbraketter beregna på dette. Jeg har en som tar tre blitser. 3 blitser gir 1,5 ganger så mye lys som 1 blits. Det hjelper en del, så lenge du kan jobbe nær modellen, men kamerablitser uten soft box eller praraply gir hardt lys. Putter du de så i en softboks, så er du tilbake til utgangspunktet igjen, fordi diffusjonsmaterialet stjeler lys. Superfotograf og blitsguru Joe McNally jobber mye på denne måten. Men han er sponsa av Nikon, har tilgang på et helt arsenal av blitser, assistenter osv.



Du vil og ofte jobbe helt på grensa av det blitsene dine makter. Da går de fort varme, får lang ladetid, og tømmer batteriene. Videre er det tidkrevende å rigge tre blitser. Blir fort mye fikling med å slå de på, stille de inn osv. Dyrt blir det og, når alt skal ganges med tre. Du får tolv batterier å vedlikeholde, Tre er kanskje heller ikke nok. Det er kort og godt ikke alltid en optimal løsning.

Alternativet er å bruke en studioblits med batteriaggregat. Det gir store kraftressurser, omtrent som en kamerablits på steroider. Dvs. de lyser på en litt annen måte, i mange tilfeller egner de seg bedre i softbokser og paraplyer enn det kamerablitser gjør. Men de er relativt dyre, og de er knapt nok slepbare.men når du ført har fått de på plass og kobla de opp, da er de en drøm å jobbe med.

Begge deler har altså sine fordeler og ulemper. Om vi bare kunne tatt en studioblits og pakka de inn i en kamerablits.

Det beste fra begge verdener. 

Her er det Godox Witstro AD360 kommer inn. Med sin relativt kompakte eksterne batteripakke, standard blitsfot og 360W lampe. Omtrent det samme som en gjennomsnitts studioblits. 360W utgjør 6-10 standard kamerablitser. Ikke at jeg anbefaler det, men du kan klipse batteripakka i beltet og sett blitsen på kamerahuset. Ready to go, for å si det på nynorsk. Diskret blir det ikke, men du vil i hvert fall ikke slippe opp for lys.

Men AD360 er ikke bare rå kraft. Det handler også om finesse. Takket være en spesiell bare bulb konstruksjon så gir den lyskvaliteter som du ellers må til studioblitser for å finne.











Hva er betyr så "bare bulb"? Jo, ei blitslampe er ei høyspenningspære som lades raskt ut. I en konvensjonell kamerablits sitter denne bak ei fresnell-linse alà det vi finner i ei fyrlykt. Denne samler lyset, slik at det blir kraftig over et begrensa område.

En studioblits har samme type pære, men her sitter pæra åpent eller bar (derav uttrykket "bare bulb" på engelsk) og kaster lys mer eller mindre til alle retninger. Det gjør at den kan fylle et helt rom, eller en hel soft box på en helt annen måte enn det en vanlig blits kan. Du kan bruke ulike diffusjonsteknikker for å spre lyset fra en vanlig blits, men det er komplisert å få samme spredning, og det vil innebære et stort lystap. Derfor bare bulb flash, eller "netto pære" blits.

Standard kitet består av blits, pære, batteripakke, nødvendig lader og kabler, en enkel reflektor som dekker omtrent 28 mm (med diffusor av plast), og et sett radio triggere. Bildet over, viser den pakka, minus reflektor.

--------

Radiotriggeren FT-16(uten s) er kompompatibel med triggeren til Ving v850. Dvs senderen er, mottakeren har en annen tilkobling, men prinisppet er nøyaktig det samme. Så hvis du vil kombiner en eller to AD360, med vanlige blitser i samme system, så er det fullt mulig. Radiotriggeren kan brukes til å trigge blitsen, i tillegg kan styrken reguleres fra kameraposisjon. Noe som er litt uvanlig for en manuell blits.

Til venstre, ser vi radiosenderen, og blits med mottaker tilkobla.








For AD360 er på godt og vondt en manuell blits. Jeg for min del tviler på om jeg kommer til å savne TTL-automatikk. Fyrer som regel av et prøvebilde eller 2, og så er jeg klar. Om du syns at manuell blits høres vanskelig ut, så anbefaler jeg å lese Hvordan eksponere "riktig" med mnuell blits?

Men for de som absolutt må ha TTL, så planlegger Godox en TTL-versjon.

Er du noenlunde fortrolig med å justere eksponering manuelt, så er betjeninga ganske enkel og rett fram. Stort sett vrir du deg opp eller ned med hjulet, til eksponerininga sitter. Og du det ikke fra før, så lærer du det raskt. Har du forstått det grunnleggende, så sitter det som regel raskt etter et prøvebilde eller to.







AD360 tilbyr det du forventer av en manuell blits og litt til. Den har både PC-sync port og jack sync-port. Den har slavefunksjon, (S1 og S2 (med ignorering av preflash)). Den har strobefunksjon, og siden det er såpass kraft i blitsen så er det mer enn en fancy gimmick, men noe som kan brukes kreativt. I likhet med andre manuelle blitser, så kan den  ikke synces på 2. lukkergardin. Ved hjelp av en egen trigger Cells II kan den kjøres HSS (kun Canon og Nikon). En artig og (for noen) nyttig detalj er at blitsfoten kan byttes til standard skrutilkobling. For de som ikke ser seg nytte i det medfølgende ministativet, så er skrufot mer solid.

Ministativet er verdt å dvele litt ved. Det er en flat fuglefot alà det vi er vant til at følger med. Men den har en liten tilleggsfinesse som jeg setter pris på. Den har ei messinghylse med gjenger på undersida. Så du kan altså sette blitsen i ministativet og bruke det som en adaptor/cold shoe som du kan montere direkte på en standard tripod. Veldig praktisk hvis du ikke har med deg lysstativ.

Fordeler og ulemper med bare bulb.

La oss se litt mer på hvilke fordeler bare bulb gir. Det er fantastisk hvis du ønsker å fylle et helt rom rom med lys. Du kan sette den bak modellen, og ikke bare få kantlys, men du kan samtidig lysne rommet. Det gir en helt spesiell effekt.

Videre kan det og være helt suverent ved såkalt reportasjefotografering, f.eks fra en bryllupsfest. Da kan du sette opp en eller to bare bulb blitser i diagonale stående litt høyt på stativ i diagonale hjørner i lokalet. De vil gi en jevn grunnbelysning i hele rommet. Har du i tillegg en blits nær kamera, så kan du legge grunnbelysninga (tilsvarende ambient) litt under "kamerablitsen". Kamerablitsen gir fokus på motivet, mens bare bulb oppsettet sørger for at ingen kroker blir mørke. Du kan altså kunne få et jevnt forutsigbart kvalitetslys i hele rommet, uten å vøre avhengig av en assistent som løper i veien med utfyllingslys. Du kan bruke vanlige kamerablitser på samme måte. Men da må du ha mange for å få et tilsvarende jevnt lys. Du må kanskje også plassere noen midt i rommet for å dekke det. Langt fra en ideell løsning.

Bare bulb kan også brukes som mer normalt nærlys. Både til portrett og til reportasjefoto.Det gir et hardt men kontrastfattig lys, de mørkeste skyggene blir altså mindre mørke. Spesielt i mindre rom, der  vil vegger og tak fungere som reflektorer. Jeg har tatt noen enkle sjølportrett med sjølutløser, for å illustrere forskellene mellom erundstrålende bare bulb og en mer normal konsentrert lysdistribusjon, slik vi er vant til fra en vanlig kamerablits.

Posisjon på blitsen er den samme i begge eksemplene. Ca 30 grader fra kamereakse. Avstand mellom blits og motiv er ca 1 meter. Den er plassert noe over ansiktshøyde, og vinkla litt ned.

(Begge bildene er direkte konvertert fra raw-fil. Kontrast og toneomfang er uberørt. Med unntak av en liten korrigering av et svakt fargestikk i bilde to.)

Eks. 1. AD360 med standardreflektor og ettlags diffusjon. 
Kontrasten er høg, dvs, skyggene er mørke. De mørkeste skyggene på halsen er praktisk talt uten detaljer. Omtrent slik vi kan forvente fra en tilsvarende kamerablits. Diameteren på reflektoren er ca. dobbelt så stor som en kamerablits. Det gir en noe mjukere overgang fra lys til skygge enn fra en kamerablits.

Eks. 2. AD360 bare bulb. Altså fullstendig naken pære.

Mere lys når bakgrunnen. Det  gjør at rommet spiller en viktigere rolle enn det gjør i første eksempel. I Eks. 1 er bakgrunnen delvis utenfor dekningsområdet til den vinkla blitsen, mens her kastes altså lyset til alle kanter.

I tillegg reflekteres lyset her fra vegger og tak. Det gir betydelig lettere (lysere) skygger. Kontrasten blir mye lavere. Her ser vi at skyggen på halsen er rik på detaljer.

Til gjengjeld er overgangen mellom lys og skygge hardere, en markert tydelig overgang. Dette skyldes størrelsen på lyskilda i relasjon til motivet (diffusjonsplasten gir ei større lyskilde i Eks 1, mens pæra er liten og gir et konsentrert lys i Eks. 2).

Raskt oppsummert så kan vi kanskje si at bare bulb ofte gir et mer behagelig lys innendørs, mens standard kameerablits (eller her, bare bulb med reflektor) gir mere dramatikk, på godt og vondt.
Utendørs vil lyskvaliteten fra bare bulb være mer lik det vi får fra en vanlig kamerablits, fordi det ikke er vegger som reflekterer lyset.

Som tidligere nevnt så har vanlige blitser problemer med å fylle en soft box av litt størrelse. Derfor er vi nesten avhengig av to lag med diffusering i større soft boxer for vanlige blits. Begge laga spiser lys, så en blits som i utgangspunktet er kraftig, blir lett for svak. En bare bulb blits sprer lyset på en helt annen måte, slik at hele soft boxen fylles. To lag med diffusering kan allikevel ha noe for seg, men behovet er ikke like stort. Videre så gir disse blitsene omtrent 6 ganger så mye effekt som en vanlig kamerablits. Kraftreservene er fortsatt ikke utømmelige, men mye større.

En annen faktor er at den åpne konstruksjonen gir bedre kjøling. Det betyr at en bare bulb blits tåler å kjøres mye hardere før overopphetingssikringa slår til, eller blitsene rett og slett dør av overoppheting. (De fleste moderne blitser, inkludert denne, er sikra mot overoppheting). Når sikringa slår inne, så virker blitsen fortsatt, men oppladingstida blir svært lang.

Bare bulb gir altså noen vesentlig fordeler. Men noen ulemper er det selvfølgelig. Det er langt fra alltid du ønsker å spre lys rundt til alle kanter. Du ønsker å begrense lyset. En vanlig blits der kan du zoome lyset, altså konsentrere det, med å trykke på en knapp. Med bare bulb må du "zoome" ved å bytte reflektor, putte blitsen i en soft box, sette på en såkalt grid eller honeycomb etc. Alle disse teknikkene med unntak av reflektoren,, gir et lystap. Mens på en vanlig kamerablits, der samles lyset ved hjelp av ei linse, noe som er mer tapsfritt. Vi kaster altså vekk det overflødige lyset, i stedet for å konsentrere det. Når det er sagt, så er det ingen ting i veien for å utstyre en bare bulb med fresnell-linse. Det skal og være mulig å få tak i passende reflektor som har mer teleeffekt.

Videre så er ikke denne og andre bare bulb blitser direkte kompakte, selv om de er mye mindre enn tilsvarende studioblitser. Litt tungvindt er det selvfølgelig å sette og koble til batteripakka. Men når du først er oppe å gå, da slipper du til gjengjeld å bekymre deg for å gå tom for strøm.

Ekstrautstyr og ytelse.

Når det gjelder ytelse, så planlegger jeg en oppsummerende sammenlignende artikkel. Der vil jeg ha en sammenlignende test av ytelse av Godox Witstro AD360, Falcon SG-100BK (100W hybrid mellom standard kamerablits, og bare bulb blits), Godox Ving v850, Pentax AF 540 FGZ og Pentax AF 360 FGZ

Godox har et eget tilbehørprogram, som festes på blitshodet med en bajonettfatning. Denne skal være kompatibel med Lumadyne sitt tilbehør. Det samme skal gjelde Quamtum sitt tilbehør til Qflash og annet tredjepartstilbehør. (Dette har jeg ikke sjekka ut sjøl, kun lest spekulasjoner rundt det på nett.)

Når det gjelder tilbehør så bør det kanskje først nevnes at det finne et rikt utvalg kabler til strømforsynimga. som passer til Canon, Nikon, Sony og Metz blitser. 4500mah med ekstra batterikapasitetr kan utrette mirakler for en blits. Videre finnes det en splitterkabel. En snedig liten sak, som kan halvere oppladingstida. Ikke koster den stort heller.

Når det gjelder bajonetten, er det kanskje på sin plass med en liten advarsel. Tungt tilbehør kan være en belasting for blitshodet. Personlig er jeg skeptisk til å feste store softbokser o-l. på denne måten. Men Godox sitt eget tilbehør burde være godt innafor.

Når det gjelder øvrig orginaltilbehør, så viser jeg til
http://www.godox.com/EN/Products_Camera_Flash_Witstro_Powerfou&Portable_Flash_Accessories.html

 Aller viktigst er nok standardreflektoren som følger med når du kjøper blitsen. Den samler lyset, slik at det tilsvarer omtrent 28 mm (på FF). Til venstre ser vi blitsen avbilde med denne uten diffusor. Diffusoren er rett og slett ei halvgjennomsiktig ruglete plastflate som fordeler lyset litt jevnere og gjør det bittelitt mjukere.







Beskyttelseshetta AD-S15 ser jeg som en nødvendighet. Ny pære koster 50-100$, og de knuser (jeg veit, min gikk i gulvet).

Ellers  så er kanskje AD-S7 Multi soft box det mest anvendelige. Jeg har gjort en liten test av Multi softboxen som viser hvilke muligheter som ligger i designet. Solid og enkel å bruke er den også. Bruker du den uten diffusjon, så er den effektiv, og gir høg kontrast. Med diffusjon blir den mjukere med mindre kontrast, monterer du grids (rutenettet) så begrenser du lyset (mindre område). Det følger også med en metallskjerm som kan monteres for å gi en beauty dish lignende effekt. Det vil si mjukt lys i senter, og mer kontrast nær kantene.

Ønsker du enda mjukere lys, da er kanskje en AD-S5 paraplyholder veien å gå. Den er ypperlig til store paraplyer, eventuelt en såkalt paraplys soft box, f.eks. en Phottix Easy-Up Octa II 80cm.
Store paraplyer har sine ulemper, men de gir et suverent mjukt lys, for en slikk og ingenting. Dennepparapplyholdeeren er laget spesielt for Witstro, de begrenser lystapet en god del, og sørger for at pæra havner midt i paraplyen.
Derfor, plukk med en paraplyholder når du først handler ekstrautstyr. De er rimelige, og anvendellige.

Et annet alternativ er å investere i en såkalt Speedlight bracket Sjøl har jeg S-type Bowens. Den er fleksibel, passer for alle typer for både AD360 og vanlige kamerablitser uten noen form for justering. Bowens fatninga er utbredt, gir innpass til mye utstyr beregna på studiobruk, og er den mest utbredte standarden i Kina, mao så får jeg tilgang på mye rimelige godsaker.
Fordelen er at det utstyret jeg kjøper kan brukes med tradisjonelle studioblitser, med AD360 og med vanlige kamerablitser. Flerbruk er noe jeg har stor sans for, gjerrigpump som jeg er.

Appendix:

Som nevnt så kan det være en god ide å kombinere en eller to Witstro blitser, med vanlige (mindre og rimeligere) kamerablitser. La Witstro dra den tyngste jobben, i front, og/eller for å belys bakgrunn, eller eventuelt for å lage en kontrollert grunnbelysning. Har du behov for mere lys,  enten til nærfeltsarbeid, eller til kantlys, hårlys og andre oppgaver som ikke krever så mye lys, da kan det være en ide å supplere med Godox sine egne, Ving v850.

Mye fordi de har et unikt batteri som gir ekstra ytelse der det trengs.

Men, kanskje mest fordi disse deler det samme radiotrigger systemet med fjernbetjening av lysstyrke..