Fotoskole - Årgangsglass; svaret¨på våre våteste objektivdrømmer?

Fotografi har lett for å bli en kostbar hobby. Jeg har opplevd en del heva øyebryn når jeg forteller hva jeg kan finne på å bruke på f.eks. et objektiv. Svaret mitt er å henvise til hva f.eks. en motorsykkel koster, og da blir det som regel stilt.

Selv driver jeg f.eks en del med fuglefotografi. Der duger som regel ikke en standard telezoom. Den blir for kort, og den blir for lite lyssterk, samt at bildene rett og slett ikke blir gode nok til at de tåler særlig beskjæring. Å bruke de sammen med telekonverter er rett og slett utenkelig. Da ender vi opp med en lysstyrke på f:8 eller dårligere, og ubrukelig kvalitet.

Neste hakk opp er f.eks. Sigma 150-500/5-6,3 som koster omtrent 6000 kroner. Det er forsåvidt overkommelig, men den optiske kvaliteten skal ikke være mer enn sånn passe. Skal vi ha zoom så må vi faktisk opp i 10-12.000 før det begynner å svinge. Canon f.eks har en ganske bra 100-400/4,5-5,6 med ultralydsmotor. Sigma har og en 50-500 i dette prisleiet. Den går under kallenavnet Bigma. En del hevder at det er et bra objektiv, mens mange er negative til det. Personlig tror jeg det kan være brukbart, men det avhenger av at du er heldig å får et godt eksemplar. Først ved ca 20.000 kroner før det begynner å bli virkelig bra. For den prisen får vi en Sigma 120-300/2,8. Den skal være knallbra, og funker vistnok godt med konverter.

Gode nye fastobjektiver passende for fuglefoto starter på omtrent 20.000. For den prisen får du en Sigma 300/2,8 av god kvalitet. Mange vil hevde at 300mm blir for kort.

Skal du ha noe lenger, da begynner du fort å nærme deg prisen for en brukt motorsykkel.
Da faller liksom argumentet mitt :-(
-------------------

Apropos brukt motorsykkel. Hva med brukte objektiver? Er det et alternativ som er verdt å vurdere?

Absolutt. Det selges mye bra brukt optikk. Du får tilnærma nye objektiv for omtrent to tredeler av nypris. MEN, du bør være litt forsiktig slik at du ikke ender opp med et mandagseksemplar som en "luring" forsøker å prakke på noen andre. Derfor anbefaler jeg å kun å kjøpe fra velrenomerte selgere eller folk du kjenner og kan stole på. Å handle på finn.no f.eks kan være litt skummelt. Foto.no er mye tryggere, spesielt om du kjøper fra folk som har vært medlem ei stund, og har litt feedback fra andre kjøpere. eBay er og en grei plass å handle, så lenge du veit hvordan.

Før du eventuelt hopper på eBay kan det være lurt å lese artikkelen eBaying for Dummies
på herværende blogg.
-------------------

Men skal du ha noe virkelig gromt, så blir gjerne to tredeler av nypris ganske heftig. Så derfor spør mange seg om litt eldre optikk kan duge. Det er ikke mulig å svare entydig på det spørsmålet. Med noen få unntak så er det meste av eldre zoomoptikk ganske stusselige greier. Så der er det generelle rådet; hold deg unna (noen unntak finnes det). Fastoptikk derimot, der finnes det en god del skjulte juveler som virkelig gir mye optisk ytelse for relativt lite penger. Det finnes og en del godbiter i de litt rimeligere prisklassene

Mange styrer unna, fordi eldre optikk som regel er manuell fokus.Det er klart at autofokus er praktisk, så lenge den virkelig treffer. Men om du har et bra kamerahus (med lys fin søker) så er manuell fokus overkommelig for de fleste i de fleste situasjoner. Det er ofte og mulig å investere i fornuftige hjelpemidler som letter mauell fokus. Selv har jeg en søkerlupe som forstørrer søkerbildet 1,2x. Mattskive med splittprisme er et annet alternativ.
------------------
La oss så konkretisere litt, og kikke på noe av det som finnes av såkalt tredjepartsoptikk.

Tamron.

Tamron sine Adaptall serier er et godt eksempel på mye optikk for lite penger. Spesielt SP serien.
Adaptall objektivene til Tamron skiller seg fra mengden ved at de er basert på et adaptersystem. Det er mauell fokus, men adaptall gir blenderautomatikk (i hvert fall på Pentax). Adapterene er stort sett lette å finne f.eks på eBay. Fordelen er at det samme objektivet kan brukes på tvers av de ulike kamerafatningene. Ulempen er at de kan være litt fiklete rent mekanisk.

SP 90mm F/2.5 (modell 52B) er et klassisk makrobjektiv. I standardutgaven fokuserer det ned til 1:2, men ved hjelp av en egen mellomring fokuserer det ned til 1:1.

SP 180mm F/2.5 LD-IF (modell 63B) visstnok en optisk juvel. Jeg har ikke prøvd det selv, men de som har, får ikke fullrost det.

SP 300mm F/2.8 LD-IF (finnes i flere utgaver, 60B er den versjonen jeg kjenner) Skarp og fin så lengre det blendes litt ned. Men litt for urolig bokeh etter min smak, og litt mye CA etter min smak.

SP 400mm F/4 LD-IF (modell 65B) Etter lengre tids jakt, har jeg nå et slikt. Foreløpig er jeg svært godt fornøyd. Brukbar i senter allerede ved full åpning. Men bedrer seg selvfølgelig noe ved nedblending. Fin bokeh. Jeg planlegger etterhvert også å teste dette med konverter.

SP 2X Tele-Converter Finnes i to utgaver (modell 200F er den som er interessant), en virkelig juvel av en 2x konverter. (modell 01F skal være grei, men ikke noe eksepsjonelt)

SP 80-200mm F/2.8 (modell 30B) Har ikke prøvd dette selv, men dette skal være ett av unntakene når det gjelder zoom.

Vivitar.

Vivitar som merke er interesant. Opprinnelig ble det starta av ingeniører som var ansatt i Nikon som hadde ideer om å lage optikk hvor samme optiske formel kunne brukes på tvers av de ulike systemfatningene. Det var så vidt jeg har forstått de som skapte ideen om tredjepartsoptikk (Wikipedia). De sysla og med ideer om å lage kvalitets zoomobjektiver.

Etterhvert ble merkenavnet kjøpt opp og "misbrukt" til å selge dårlige produkter. Det betyr at Vivitar optikk med autofokus generelt har dårlig rykte på seg. Mens mye av den gamle manuelle optikken er regna for å være svært god, både mekanisk og optisk.

Vivitar 28mm F2.0 MC Close Focus Wide Angle Dette er et utrolig artig objektiv å bruke. Det er kompakt og diskret, fokus er presis og optisk ytelse er virkelig bra. Så det egner seg f.eks godt til gatefoto. I tillegg er nærgrensa helt nede på 23 cm. Så det er en liten perle å bruke f.eks på blomsterfoto.(Et lite forbehold når det gjelder ytelse, trenger motlysblender for virkelig å skinne)

Vivitar Series 1 90mm 2.5 Macro  /  Vivitar Series 1 105mm f2.5 Macro Begge disse har legendestatus. Den første er laget av Tokina. Den har rykte for å produsere en fantastisk bokeh. Derfor går den gjerne under kallenavnet Bokina. Men 105 har og et svært godt rykte. Og den er noe enklere i bruk. (90mm er avhengig av en macro extender for å gi 1:1).

Vivitar Serie 1 90-180/4,5 Flat Field Macro Zoom Jeg har ikke prøvd denne, men den skal være svært god, og en god makrozoom er absolutt ikke å forakte. Dagens makrozoomer er i hvert fall ikke mye å trakte etter i makroområdet.


Vivitar 2X Macro-Focusing Teleconvertor Dette er en 2x telerkonverter med innebygget "zoom"-mellomring. Med zoom mener jeg at du kan variere forstørrelsesgraden. Virkelig praktisk. I utgangspunktet er denne konstruert for 50mm objektiv, da gir den 1:1. Det funger med andre brennvidder, men gir da annen forstørrelsesgrad. Kombinert med en god 50mm, gir dette et bra alternativ for de som har lyst til å snuse litt på makrofoto. 

Tokina.

Tokina sin AT-X serie inneholder mye bra.  

Sjøl kjenner jeg AT-X SD 100-300/4 og AT-X 150-500/5,6 som begge er bra. Jeg solgte min 150-500 mye pga. av at lysstyrken ble litt liten for mitt behov, men optisk så holder det mål. Ikke ypperste klasse (det er tross alt en zoom, men absolutt brukbart, så lenge det blendes litt ned.). 100-300/4 er faktisk bra på største blender opp til ca 250mm. Ved 300mm krever det ett trinn nedblending. Mitt eksemplar har utvikla litt slark i noen elementer, men jeg vurderer å forsøke å reparere det.

 AT-X 300/2,8 finnes i minst to utgaver, en med og en uten AF, begge skal være bra. 

Forøvrig er makroobjektivene deres regna for å være i ypperste klasse. 

Sigma.

Sigma har jeg ikke satt meg tilstrekkelig inn i. Derfor anbefaler jeg å søke andre kilder. 
Allikevel nevner jeg et zoomobjektiv, nemlig 100-300/4. Dette er et AF-objektiv som nylig gikk ut av produksjon. Det finnes i tre ulike utgaver, hvor alle skal være svært bra. 

Det bør kanskje nevnes at Sigma har et litt frynsete rykte når det gjelder kvalitetskontroll på produksjonen sin. Om det er rettferdig skal jeg ikke uttale meg om.
-------

Dette må ikke leses som en komplett oversikt. Den bærer preg av at undertegnede er opptatt av fuglefoto og dermed teleoptikk.

Fotoskole - eBaying for Dummies

Mange av oss har vel vært på eBay å kikka litt "for moro skyld". Du har kanskje og funnet noe interessant noe du har hatt lyst på, men så lukka nettleseren fordi du var usikker og redd for bli lurt.

Jeg har i hvert fall vært der. Men etterhvert har jeg forhørt meg litt rundt, for så å hoppe ut i det store ukjente. Et par mindre feilskjær har jeg gjort, men stort sett har jeg erfart at eBay er et trygt, og egentlig ganske greit sted å handle. I hvert fall om du tar noen enkle forholdsregler. Denne artikkelen er et forsøk på å summere opp det jeg har lært av egne og andre sine erfaringer. I hovedsak er erfaringene bygget på kjøp av brukt fotoutstyr, og de bærer kanskje preg av det.

Før du kjøper.

Det viktigste når du skal kjøpe noe er at du gjør grundig research før du handler. Før du handler bør du kjenne varen, du bør og ha satt deg grundig inn i salgsbetingelse (er de akseptable for deg?), og du bør føle deg noenlunde sikker på selgeren.

Når det gjelder de to første punktene så er som regel det forholdsvis enkelt. Du leser, studerer bildene, og er noe uklart så spør du selgeren. Gidder ikke selger å svare, da er ikke vedkommende seriøs, og da er det ikke noe å bruke tid på.

Det å bedømme seriøsiteten hos en selger kan synes umulig, men det er det som regel ikke. Måten varen og handelen presenteres på sier ofte mye. Virker beskrivelsen nøktern, og er eventuelle påstander underbygga, eller er det bare tomt markedsføringsprat? Og ikke minst virker betingelsene rimelige? Bytterett er f.eks et godt tegn.

Videre kan det og være en ide å studere eventuelle andre varer vedkommende tilbyr. De seriøse begrenser seg stort sett til å selge varer de har kunnskap om. Min erfaring er at spesialiserte selgere ofte er de beste.

Videre er det viktig å studere historikken til selgeren. Styr unna selgere med liten eller ingen historikk. Hold deg også unna selgere med mindre enn 95% positiv feedback. Sånn ca. 50-100 transaksjoner eller mer er som regel trygt. Men er du tvil så sjekk opp om det har vært påfallende mange handler i løpet av kort tid. Det er ofte tegn på svindelforsøk. Kontoer som har vært sovende ei stund, kan bli hacka (dvs at identiteten til en eBay-aktør blir stjålet), og så bruker svindlerne kontoen til å legge ut usannsynlig gode tilbud som ikke er reelle. Dette dreier seg ofte om (ofte påfallende) lave "Buy It Now" salg, som lokker folk til raske avgjørelser.

En del auksjoner er ikke åpne for alle. Selgere fra USA for eksempel begrenser ofte auksjonenen til US only. Min erfaring er at de ofte er villige til å gjøre unntak om du spør høflig. Veldig ofte er det egentlig østblokkland, og en del asiatiske og afrikanske land de ønsker å unngå. Kjøpesterke nordmenn er ofte velkomne når det kommer til stykket.

Når du har bestemt deg for å prøve deg.

I prinsippet er det to typer handel på eBay. Buy It Now er enkelt og greit. Der betaler du kjøpssum og frakt og så er handelen din.

Hvis ikke forgår salget som en auksjon. Det er mange taktikker du kan bruke når du byr. Det er vanskelig å gi generelle gode råd om auksjonstaktikk. Men vær klar over at såkalt sniping er utbredt. Dvs en del sitter på gjerdet til like før auksjonen avsluttes, og så prøver de seg med et bud i siste sekund. Derfor kan det være fornuftig å bruke autmatiske bud på slutten. Du legger rett og slett inn et maks bud, og så gjør eBay resten av jobben før deg. Følger auksjonen for deg, og byr på dine vegne når noen har budt over deg. Sjansene for å bomme tidsmessig blir mindre da.

Uansett taktikk, så er nok hovedregelen at du bør bli enig med deg selv hva du vil før du begynner å by. Du kan lett bli din verste fiende, om du lar følelsene løpe av med deg i et øyeblikks handlekåthet.

Apropos korttenkte avgjørelser. Ikke glem at frakt kommer i tillegg. Moms beregnes av salgssum pluss frakt. Eventuell toll meiner jeg beregnes av selve kjøpssummen (fotoutstyr er forresten tollfritt). Toll og moms kreves ofte inn av speditør. Det er heller ikke uvanlig med et ekspedisjonsgebyr på slike tjenester. En del speditører leverer ikke ut varen før du kan dokumentere at dette er betalt.

Når handelen skal avsluttes.

eBay handel handler i likhet med de fleste andre handler mye om tillit. God feedback er grunnlaget for tillit. Derfor er det viktig å betale prompte når du har fått tilslaget på en handel. Da er det vanligvis bare å sette seg ned å vente. eBay systemet vil kanskje be deg om å gi tilbakemelding på handelen, men det ignorerer du, til du har mottatt, inspisert, og eventuelt prøvd varen. Hvis du av en eller annen grunn ikke har anledning til å inspisere varen med en gang, så gjør du selger oppmerksom på dette på forhånd. Selger er nemlig opptatt av rask tilbakemelding. Selger "lever" nemlig av god feedback.

Normalt betales en eBay-handel via PayPal. PayPal er effektivt og gir deg litt ekstra sikkerhet. Du kan nemlig reise krav overfor selger via PayPal. Derfor bør du helt klart avvise alle eventuelle forslag om å gjøre opp en handel privat. Når du først har satt opp en PayPal konto, er det uhyre enkelt å betale via kredittkortet ditt. Men det å få satt den opp kan være litt knotete. Jeg har selv brent meg på dette. En viktig handel gikk i vasken for meg (og det gikk stygt ut over feedback prosenten min), fordi kredittkortet mitt tilsynelatende ikke ville overføre penger.

Med tanke på at det er viktig å gjøre opp raskt, anbefaler jeg derfor å gjøre det så fort du har bestemt deg for å prøve å handle på eBay.

eBay for gjerrigpomper. 

Med litt forarbeid og en liten porsjon flaks kan du som sagt gjøre gode handler på eBay. Har du tid, kan du enkelt sørge for at du "veit" at du gjør en god handel til en riktig pris. Trikset er bare å følge med hva en vare går for over tid. eBay har to enkle verktøy som gjør dette lett. Det første er muligheten til å lagre et søk. Bare klikkSave i selve søkefeltet, da lagrer du søket, og kan bestille epost ved treff, bare ved å huke av et valg for dette. Du kan vider klikke Add to Watch List på sida for en annonse. Da kan du følge handelen helt til den avsluttes. Gjør du dette med en vare du jakter på vil du få et godt innblikk i hva som er en god pris for den.

Under ser dere eksempel på en slik Watch list.  Dette er altså søk jeg har lagra for å følgre med på priser over tid. Den forteller oss at Pentax FA 50mm f:1,4 selges for mellom $202 og $224. Da veit jeg at hvis det er viktig for meg med et godt kjøp så bør jeg stoppe på ca $200. Vil jeg derimot sikre at jeg vinner en auksjon (i hvert fall nesten sikre meg), så legger jeg inn ei øvre autobud grense på $250.

Utgangspunktet for denne artikkelen er som sagt å prøve å spare penger på kjøp av fotoutstyr. Er du på jakt etter rimelig optikk kan artikkelen Årgangsglass - svaret på våre våteste objektivdrømmer? på herværende blogg være verdt et studium.

Fotoskole - Stativbruk: De krevende opptakene

Fuglefotografering ses av mange som fotoverdenens Formel 1. Om det stemmer vil ikke jeg ta standpunkt til, jeg syns egentlig at andre fotodisipliner kan være minst like krevende. Men det er nå gjerne sånn at fuglefoto setter store krav til utstyr og teknikk. 

Mange opptak krever ekstrem optikk, som igjen krever at utstyret holdes totalt i ro under opptak for å unngå såkalt bevegelsesuskarphet. Det innebærer ofte i praksis bruk av svært solide stativer. I tillegg kreves ofte ekstra omtanke rundt det å unngå unødige vibrasjoner.

Om du ikke har mye erfaring med stativ og stativbruk, anbefaler jeg at du før du går videre leser forrige artikkel "Bruk av stativ". Egentlig anbefaler jeg alle å gjøre det. Men er du utålmodig og/eller erfaren finner du hovedpunktene oppsummert under:

Første bud ved stativbruk er å plassere stativet så stødig som overhodet mulig. Å henge litt ekstra vekt på stativet virker stabiliserende så sant ikke stativet overbelastes.Snorutløser eller annen fjernutløser forbygger vibrasjoner og rystelser. MLU (også kalt speillåsing) eller selvutløser er og nyttige verktøy. 

Om du ikke bruker snorutløser e.l. så er et mykt avtrykk av avgjørende betydning. Utløserfingeren bør "rulle" mykt på avtrekkeren, et direkte trykk gir lett rystelser..

Lange brennvidder, kombinert med lange lukkertider gir problemer med bevegelsesuskarphet. Jo lengre brennvidde og lengre lukkertid, jo mer kreves av både stativ og fotograf.

For de ekstra krevende opptakene:

For å presisere, her snakker vi om opptak med lange brennvider (300mm og mer), og relativt lange lukkertider (1/100s og lenger).

Øvelse gjør mester sies det.  Derfor anbefaler jeg å legge merke til vibrasjonene i søkeren, umiddelbart etter ei eksponering. Når bildestabiliseringa er avskrudd (noe den alltid bør være ved stativbruk) vil du lett kunne se disse vibrasjonene som gir uskarpe bilder. Når du har identifisert problemet kan du jobbe videre med å eliminere det. Følger du med på vibrasjonene mens du fotograferer, da får du en direkte tilbakemelding på om det du gjør er rett.

Første øvelse bør kanskje være å legge ei hand oppå objektivet. La den hvile der, når du tar bildet. Vekta av armen vil dempe vibrasjonene.Gjør du det riktig, vil du umiddelbart se effekten i søkeren; mindre vibrasjoner, dvs. søkerbildet vil stabilisere seg markert raskere.Gjør det ikke, da har du ikke fått taket på teknikken.

I tillegg bruker jeg gjerne hodet (høres ikke det klokt ut, å bruke hodet altså?), til å stabilisere oppsettet. Dvs. jeg sørger for at øyet/panna har god kontakt med søkeren. Jeg bruker venstre øye, så LCD-skjermen min er konstant tilgrisa av fett fra neseryggen. Litt irriterende, å måtte gni det vekk for å finstudere et bilde, men en liten pris å betale for skarpe bilder.

Tidligere nevnte jeg at det er viktig med et mykt avtrekk. For å oppnå det er det viktig at du står/sitter komfortabelt. Står du, børe du ha god kontakt med underlaget med begge beina. Videre bør du stå eller sitte balansert. Pusten bør å gå mest mulig fritt. Du bør og tilstrebe å trykke av mens du puster ut. For skyttere er dette kjent stoff. De veit hva det vil si å puste rett, og hvor viktig det er med et mykt avtrykk. Snorutløser og MLU/speillås er heller ikke å forakte.

Det bør kanskje og nevnes at dette ikke bare gjelder for stativopptak. Det å holde kamera rett, og trykke mykt av er minst like viktig på frihåndsoptak.

Montering og mekanisk justering av utstyret.

Balanse er et viktig stikkord her og. Du bør tilstrebe best mulig balanse. De fleste hurtigskinner lar deg justere fram og tilbake for å finne balansepunktet. Er det litt vekt i objektivet, vil kombinasjonen ofte være framtung. Derfor bruker jeg praktisk talt alltid batterigrep, med ekstra batteri i grepet. Det gir et oppsett som er lettere å balansere. Noe som gir mindre belastning på hode og skinne. En annen ting er at et balansert oppsett er mye lettere å håndtere.

Vær også årvåken når du låser stativbeina, låser hodet, fester hurtigskinna til stativfot, og til stativhodet osv. Alle detaljer teller, alle løse koblinger øker sjansene for uønska vibrasjoner. Maksimal stødighet og soliditet er målet.

Oppsummering og avslutning.

Når utstyret fungerer, og alle detaljer stemmer, da kan du tøye lukkertidene forbausende langt ned. Med 500mm bør skarpe bilder være innen rekkevidde helt ned mot 1/10s, så lenge motivet ikke beveger seg. Med dagens superfølsomme kameraer, kan du ofte fotografere langt inn i blåtimen og forbi den.

Det fiines et triks som lar deg gå enda lavere, tøye grensene langt forbi det mulige. Det er faktisk såre enkelt, nemlig ved å øke lukkertida radikalt. 10 ganger det du vanligvis slipper unna med, og kanskje en god del lenger. Gjør du det, så vil nemlig oppsettet stabilisere seg i løpet av eksponeringstida. Ser du at søkerbildet stabiliserer seg i løpet av f.eks et halvt sekund, da får du 9,5s stabil eksponering med 10 sekunders lukkertid. Resultatet er enkelt og greit et skarpt bilde. Dette høres kanskje underlig ut. Om du tviler, så er mitt beste argument like enkelt, prøv det.

Brukeromtale - Manfrotto 393 gimbal-hode.

Et gimbal-hode er ikke det perfekte hodet for alle. Der det virkelig kommer til sin rett er ved de ekstreme brennviddene (fra ca 300mm og oppover), og når du har behov for å panorere raskt, f.eks for å følge et motiv i bevegelse. Med et gimbal-hode kan du lett panorere med en pekefinger. Hodet skal og gi og en viss vibrasjonsdempende virkning, siden vekta gjør at det søker mot "nøytralt leie". 

 
Denne videoen illustrerer begge disse poengene. Hvor stor betydning det med vibrasjonsdemping har, det kan sikkert diskuteres.












Manfrotto 393 blir gjerne omtalt som fattigmanns gimbal. Det er utvilsomt av de rimeligere gimbal-hodene. At prisen er relativt lav (ca 2000 kr) betyr nødvendigvis ikke at det er et dårlig alternativ, her er det nok mer snakk om at det er konstruert slik at det er rimelig å produsere. Å bøye et flattjern og bore noen hull krever lite spesialverktøy. Resten er standarddeler.

Manfrotto 393 blir fra produsenten markedsført som et monopod-hode for sportsjouralister o.l. Det er det det opprinnelig er laget for, men jeg meiner at det egner seg minst like godt på et vanlig trebeinsstativ. Det sier vel sitt at dette har vært mitt klart mest brukte hode til fuglefoto gjennom flere år.

Apropos bruk over tid. Noen bruksmerker har det blitt, men overhodet ikke nevneverdig slitasje. Og jeg er ikke blant de som er mest forsiktig med utstyret mitt. For meg er et stativhode en bruksgjenstand, ikke et relikvie.

Selve konstruksjonen er som sagt rimelig. Jeg kan ikke se at det går på bekostning av soliditet. Men jeg ser rom for et par modifikasjoner som jeg kommer tilbake til ved en seinere anledning. Jeg har planer om å forsøke å bore et par ekstra hull for å øke vridingsmotstanden.

Det mest krevende objektivet jeg har brukt det med er et Pentax K 500/4,5 (vekt på nærmere 3,4 kg). Sånn i utgangspunktet har jeg ingen problemer med å anbefale det til enda større og tyngre optikk. Jeg har sett det brukt bla sammen med den såkalte Sigmonster.

Det bør og nevnes at det ikke glir like silkemykt som f.eks Wimberley sitt alternativ. Da snakker vi dessverre om et hode som er omtrent tre ganger så dyrt. Vekta er omtrent den samme. Wimberley veier 1,4 kg, mens 393 veier 1,6 kg. Ca. 200 g er nå en gang ca. 200 g. Det er merkbart i en lett opp pakking. Men å betale omlag 3000 kroner for 200 g. reduksjon er litt i overkant for undertegnede.

En annen "svakhet" er Manfrotto sitt proprietære hurtigfestesystem. Plata og skinna er god som gull. Men om du også vil bruke et kulehode (og det vil du trolig), så tvinges du til enten å bruke Manfrotto, eller å bytte skinne. Det er fullt mulig å bytte festesystem til f.eks et arca swiss kompatibelt (anbefales), men det betyr en ekstrakostnad og litt unødig plundring.

Når vi er inne på plater og fester så bør det understrekes hvor ekstremt viktig det er å legge omsorg og omtanke i montering og justering at montering av stativ/objektiv kombinasjoner. Forsøk å montere hurtigskinna slik at monentet på den er så lite som mulig. Tilstreb og at festet griper så nær objetivfoten som mulig. Det siste betyr gjerne at du vender festet på hodet mot deg, spesielt med såkalt fronttung optikk.

Oppsummering. 
 
Driver du med fuglefoto e.l. er Manfrotto 393 et klart alternativ. Det finnes bedre hoder i markedet, bla. nevnte Wimberley. Men da snakker vi om litt bedre, overhodet ikke noe radikalt, såvidt jeg kan forstå. Jeg har prøvd Wimberley, og etter mitt syn, går en kost nytte vurdering klart i retning av Manfrotto.

--------------------
Er du på budsjett og er på jakt etter "mye stativ" for lite penger, bør du og ta en kikk på posten om Induro AT-413 (lenke).


Er du interesdert i stativbruk, da anbefaler jeg denne artikkelen om nettopp Stativbruk

Brukeromtale - Induro AT-413 aluminiumsstativ.

Jeg har begynt å fore småfuglene utenfor kjøkkenvinduet. Der jeg bor har jeg et vakkert steingjerde, med grasmark som bakgrunn. Så etterhvert som fuglene har kommet har behovet mitt for et stødig stativ økt. Jeg har en gammel Tamron adaptall 400/4 LD IF, som er en optisk juvel, men det veier ca 2,3 kg. så det krever sitt når det gjelder stativ. Derfor ble jeg frista over evne en dag jeg satt å studerte stativalternativer. 

Artikkelen er for øyeblikket work i progress, noe i mellom førsteinntrykk og en ferdig brukeromtale. Jeg kommer trolig etterhvert til å teste stativet med større brennvidder, og med kulehode.

Skriver litt mens jeg følger med på foringspippene med et halvt øye. Har nettopp pakka og satt det opp. Prisen syns jeg var sympatisk, 1990,- hos Japanphoto. Bæreevna er oppgitt til 20 kg. så her er det opplagt at tanken er mye stativ pr. krone. Et tilsvarende Gitzo stativ f.eks koster to til tre ganger så mye.


Maks høyde er 184 cm. Det er mer enn høyt nok for undertegnede som er 188 cm. Vekta er betydelig 3,2 kg, og det måler 76,5 cm sammenslått. så dette er ikke et typisk toppturstativ. Trenger du det, da bør du kanskje heller se på et karbonstativ, et som har fireledda bein, og kanskje et som er litt lavere enn dette for å holde vekta nede. Karbonstativ i samme klasse blir gjerne svindyrt. Så planen min er å supplere med et mindre (for å holde prisen på et akseptabelt nivå) karbonstativ i 10-12 kg klassa, som jeg tenker skal erstatte mitt gamle trofaste Velbon CF 630 som fremdeles er et godt stativ, men har for liten bæreevne til min bruk. Men det blir lenger fram i tid.

Inkludert i prisen er ei grei bæreveske og ei lita verktøytaske med spikes (for bedre grep til underlaget) og noen smånøkler for vedlikehold og justering. Den øverste delen er belagt med et skumgummilignende materiale for bedre og mer behagelig grep (det siste har stor betydning i kulda). Det følger og med ei bærereim, som du kan klipse rett på stativet. 

Det virker dønn stødig. En rask liten testrunde med Manfrotto 393 gimbal-hode og snorutløser viser at det er ingen problemer å bruke 1/50s med 400mm, så lenge oppsettet er rett. Men litt god teknikk er forutsigbare resultater fullt mulig på 1/25s og kanskje enda lavere hvis det kniper. For viktige bilder vil jeg nok tilstrebe å holde meg på 1/50s eller raskere.

Jeg er ikke spesielt glad i sentersøyle. De har en tendens til å være i veien og gjøre stativet mindre stødig. Men her den er ganske kort, så det mulig å komme forholdsvis lavt for eventuelt makroarbeid. Det er også mulig å snu den hvis du virkelig ønsker å komme lavt. Låsemekanismen for sentersøyla virker tillitvekkende. Nederst på sentersøyla finner vi en krok beregna til å feste ekstra vekt (f.eks fotosekken) for å stabilisere oppsettet. Base for hodet er stor så det bør gi et solid fundament for de fleste hoder.

Beina er kraftig og tillitvekkende leddet, sånn med tanke på svikt. De har en "kort etterklang" når jeg knipser på de, dvs si at de ikke "synger" lenge, noe som borger for bra vibrasjonsdemping. Presisjonen virker kanskje ikke på topp, men det kan vi ikke forvente på et såpass rimelig stativ. Gummiføttene suger seg godt til glatt underlag. Noe som være veldig greit f.eks på såkalt klikkgulv eller parkett.

Oppsummering:

Foreløpig har jeg altså ikke funnet noen alvorlige svakheter med stativet. Ikke andre styrker og svakheter enn det som ligger i selve konseptet, nemlig et stort tungt stativ med sentersøyle. Du finner flere brukeranmeldelser på B&H sine sider. Der finner du forresten også en kortere sentersøyle fra Benro ELC4 som visstnok skal være kompatibel med dette stativet. Bilder av herligheta og andre stativer/hoder fra Induro finner du her (lenke).

Jeg antar at de mindre søstermodellene er like gode stativer som det jeg har valgt. Om jeg ikke hadde hatt planer om å prøve telekonverter etterhvert, ville jeg trolig gått for den mindre modellen AT-313. Så vidt jeg kan se er det litt lettere i utførelsen, men likt utstyrt.

Er du intersert i å lese om stativbruk, finner du en artikkkel om det her (lenke)