Fotoskole - Årgangsglass; svaret¨på våre våteste objektivdrømmer?

Fotografi har lett for å bli en kostbar hobby. Jeg har opplevd en del heva øyebryn når jeg forteller hva jeg kan finne på å bruke på f.eks. et objektiv. Svaret mitt er å henvise til hva f.eks. en motorsykkel koster, og da blir det som regel stilt.

Selv driver jeg f.eks en del med fuglefotografi. Der duger som regel ikke en standard telezoom. Den blir for kort, og den blir for lite lyssterk, samt at bildene rett og slett ikke blir gode nok til at de tåler særlig beskjæring. Å bruke de sammen med telekonverter er rett og slett utenkelig. Da ender vi opp med en lysstyrke på f:8 eller dårligere, og ubrukelig kvalitet.

Neste hakk opp er f.eks. Sigma 150-500/5-6,3 som koster omtrent 6000 kroner. Det er forsåvidt overkommelig, men den optiske kvaliteten skal ikke være mer enn sånn passe. Skal vi ha zoom så må vi faktisk opp i 10-12.000 før det begynner å svinge. Canon f.eks har en ganske bra 100-400/4,5-5,6 med ultralydsmotor. Sigma har og en 50-500 i dette prisleiet. Den går under kallenavnet Bigma. En del hevder at det er et bra objektiv, mens mange er negative til det. Personlig tror jeg det kan være brukbart, men det avhenger av at du er heldig å får et godt eksemplar. Først ved ca 20.000 kroner før det begynner å bli virkelig bra. For den prisen får vi en Sigma 120-300/2,8. Den skal være knallbra, og funker vistnok godt med konverter.

Gode nye fastobjektiver passende for fuglefoto starter på omtrent 20.000. For den prisen får du en Sigma 300/2,8 av god kvalitet. Mange vil hevde at 300mm blir for kort.

Skal du ha noe lenger, da begynner du fort å nærme deg prisen for en brukt motorsykkel.
Da faller liksom argumentet mitt :-(
-------------------

Apropos brukt motorsykkel. Hva med brukte objektiver? Er det et alternativ som er verdt å vurdere?

Absolutt. Det selges mye bra brukt optikk. Du får tilnærma nye objektiv for omtrent to tredeler av nypris. MEN, du bør være litt forsiktig slik at du ikke ender opp med et mandagseksemplar som en "luring" forsøker å prakke på noen andre. Derfor anbefaler jeg å kun å kjøpe fra velrenomerte selgere eller folk du kjenner og kan stole på. Å handle på finn.no f.eks kan være litt skummelt. Foto.no er mye tryggere, spesielt om du kjøper fra folk som har vært medlem ei stund, og har litt feedback fra andre kjøpere. eBay er og en grei plass å handle, så lenge du veit hvordan.

Før du eventuelt hopper på eBay kan det være lurt å lese artikkelen eBaying for Dummies
på herværende blogg.
-------------------

Men skal du ha noe virkelig gromt, så blir gjerne to tredeler av nypris ganske heftig. Så derfor spør mange seg om litt eldre optikk kan duge. Det er ikke mulig å svare entydig på det spørsmålet. Med noen få unntak så er det meste av eldre zoomoptikk ganske stusselige greier. Så der er det generelle rådet; hold deg unna (noen unntak finnes det). Fastoptikk derimot, der finnes det en god del skjulte juveler som virkelig gir mye optisk ytelse for relativt lite penger. Det finnes og en del godbiter i de litt rimeligere prisklassene

Mange styrer unna, fordi eldre optikk som regel er manuell fokus.Det er klart at autofokus er praktisk, så lenge den virkelig treffer. Men om du har et bra kamerahus (med lys fin søker) så er manuell fokus overkommelig for de fleste i de fleste situasjoner. Det er ofte og mulig å investere i fornuftige hjelpemidler som letter mauell fokus. Selv har jeg en søkerlupe som forstørrer søkerbildet 1,2x. Mattskive med splittprisme er et annet alternativ.
------------------
La oss så konkretisere litt, og kikke på noe av det som finnes av såkalt tredjepartsoptikk.

Tamron.

Tamron sine Adaptall serier er et godt eksempel på mye optikk for lite penger. Spesielt SP serien.
Adaptall objektivene til Tamron skiller seg fra mengden ved at de er basert på et adaptersystem. Det er mauell fokus, men adaptall gir blenderautomatikk (i hvert fall på Pentax). Adapterene er stort sett lette å finne f.eks på eBay. Fordelen er at det samme objektivet kan brukes på tvers av de ulike kamerafatningene. Ulempen er at de kan være litt fiklete rent mekanisk.

SP 90mm F/2.5 (modell 52B) er et klassisk makrobjektiv. I standardutgaven fokuserer det ned til 1:2, men ved hjelp av en egen mellomring fokuserer det ned til 1:1.

SP 180mm F/2.5 LD-IF (modell 63B) visstnok en optisk juvel. Jeg har ikke prøvd det selv, men de som har, får ikke fullrost det.

SP 300mm F/2.8 LD-IF (finnes i flere utgaver, 60B er den versjonen jeg kjenner) Skarp og fin så lengre det blendes litt ned. Men litt for urolig bokeh etter min smak, og litt mye CA etter min smak.

SP 400mm F/4 LD-IF (modell 65B) Etter lengre tids jakt, har jeg nå et slikt. Foreløpig er jeg svært godt fornøyd. Brukbar i senter allerede ved full åpning. Men bedrer seg selvfølgelig noe ved nedblending. Fin bokeh. Jeg planlegger etterhvert også å teste dette med konverter.

SP 2X Tele-Converter Finnes i to utgaver (modell 200F er den som er interessant), en virkelig juvel av en 2x konverter. (modell 01F skal være grei, men ikke noe eksepsjonelt)

SP 80-200mm F/2.8 (modell 30B) Har ikke prøvd dette selv, men dette skal være ett av unntakene når det gjelder zoom.

Vivitar.

Vivitar som merke er interesant. Opprinnelig ble det starta av ingeniører som var ansatt i Nikon som hadde ideer om å lage optikk hvor samme optiske formel kunne brukes på tvers av de ulike systemfatningene. Det var så vidt jeg har forstått de som skapte ideen om tredjepartsoptikk (Wikipedia). De sysla og med ideer om å lage kvalitets zoomobjektiver.

Etterhvert ble merkenavnet kjøpt opp og "misbrukt" til å selge dårlige produkter. Det betyr at Vivitar optikk med autofokus generelt har dårlig rykte på seg. Mens mye av den gamle manuelle optikken er regna for å være svært god, både mekanisk og optisk.

Vivitar 28mm F2.0 MC Close Focus Wide Angle Dette er et utrolig artig objektiv å bruke. Det er kompakt og diskret, fokus er presis og optisk ytelse er virkelig bra. Så det egner seg f.eks godt til gatefoto. I tillegg er nærgrensa helt nede på 23 cm. Så det er en liten perle å bruke f.eks på blomsterfoto.(Et lite forbehold når det gjelder ytelse, trenger motlysblender for virkelig å skinne)

Vivitar Series 1 90mm 2.5 Macro  /  Vivitar Series 1 105mm f2.5 Macro Begge disse har legendestatus. Den første er laget av Tokina. Den har rykte for å produsere en fantastisk bokeh. Derfor går den gjerne under kallenavnet Bokina. Men 105 har og et svært godt rykte. Og den er noe enklere i bruk. (90mm er avhengig av en macro extender for å gi 1:1).

Vivitar Serie 1 90-180/4,5 Flat Field Macro Zoom Jeg har ikke prøvd denne, men den skal være svært god, og en god makrozoom er absolutt ikke å forakte. Dagens makrozoomer er i hvert fall ikke mye å trakte etter i makroområdet.


Vivitar 2X Macro-Focusing Teleconvertor Dette er en 2x telerkonverter med innebygget "zoom"-mellomring. Med zoom mener jeg at du kan variere forstørrelsesgraden. Virkelig praktisk. I utgangspunktet er denne konstruert for 50mm objektiv, da gir den 1:1. Det funger med andre brennvidder, men gir da annen forstørrelsesgrad. Kombinert med en god 50mm, gir dette et bra alternativ for de som har lyst til å snuse litt på makrofoto. 

Tokina.

Tokina sin AT-X serie inneholder mye bra.  

Sjøl kjenner jeg AT-X SD 100-300/4 og AT-X 150-500/5,6 som begge er bra. Jeg solgte min 150-500 mye pga. av at lysstyrken ble litt liten for mitt behov, men optisk så holder det mål. Ikke ypperste klasse (det er tross alt en zoom, men absolutt brukbart, så lenge det blendes litt ned.). 100-300/4 er faktisk bra på største blender opp til ca 250mm. Ved 300mm krever det ett trinn nedblending. Mitt eksemplar har utvikla litt slark i noen elementer, men jeg vurderer å forsøke å reparere det.

 AT-X 300/2,8 finnes i minst to utgaver, en med og en uten AF, begge skal være bra. 

Forøvrig er makroobjektivene deres regna for å være i ypperste klasse. 

Sigma.

Sigma har jeg ikke satt meg tilstrekkelig inn i. Derfor anbefaler jeg å søke andre kilder. 
Allikevel nevner jeg et zoomobjektiv, nemlig 100-300/4. Dette er et AF-objektiv som nylig gikk ut av produksjon. Det finnes i tre ulike utgaver, hvor alle skal være svært bra. 

Det bør kanskje nevnes at Sigma har et litt frynsete rykte når det gjelder kvalitetskontroll på produksjonen sin. Om det er rettferdig skal jeg ikke uttale meg om.
-------

Dette må ikke leses som en komplett oversikt. Den bærer preg av at undertegnede er opptatt av fuglefoto og dermed teleoptikk.