Fotoskole - RAW eller JPG?

RAW eller JPG? Mange speilrefleksbrukere stiller seg det spørsmålet.

Hva som er best, er både situajonsavhengig og individuelt. Denne posten er et forsøk på å hjelpe folk med å finne sitt personlige svar.


La oss første se litt på hva RAW og jpg er. 

RAW eller JPG er rett og slett ulike måter å lagre bilder. De fleste speilreflkeskamera støtter begge formatene, dvs at du kan bestemme om bildet skal lagres som såkalt råfil (RAW) eller JPG.

JPG er mest utbredt, og er enklest å bruke, fordi bildet kan brukes direkte uten noen form for bearbeiding.

Litt forenkla sagt er RAW ubehandla rådata, lagra rett fra sensoren. Det vil si at ei råfil inneholder all informasjon som sensoren plukket opp under opptak. All informasjon høres kanskje ut som fotografens drøm. Problemet er bare at ei råfil ikke er et biklde som lar seg bruke uten bearbeiding. I praksis vil det gjerne si at fila må konverteres konverteres til f.eks JPG. Å konvertere ei råfil er svært enkelt, men det tar litt tid.

Velger du jpg i kamera gjør kameraet jobben for deg, mens du fotograferer. Det er naturlig nok enklere, samtidig som det gir deg mindre muligheter til å finpusse resultatet.

Fordeler og ulemper med RAW:

Fordeler:
 
Ei råfil kan ses som et uframkalt negativ. Fordelene går i hovedsak på at filene inneholder mer informasjon. Det innebærer at du står altså mye friere til etterpå å endre de feilene du eller kameraautmatikken har gjort under opptak og endre uttrykket i bildet ved å endre framkallingsinnstillingene. Det være seg:

+ Eksponering. Ei råfil tåler som regel etterjustering på ett til tre trinn, begge veier. I noen tilfeller mer. Dette vil si at et bilde som har blitt for mørkt eller for lyst, kan etterjusteres nesten fritt, uten at kvaliteten blir nevneverdig dårligere.

+ Kontrast. Kontrastforhold (eller tonekurva) kan etterjusteres, nærmest fritt, også omtrent uten kvalitetstap.

+ Hvittballanse. I de aller fleste tilfeller kan du etterjustere hvittballansen (WB) helt fritt.

+ Fargejusteringer. Du vil og kunne justere fargene individuelt, i stor grad uten kvalitetstap.

+ Det er og verdt å merke seg at når du endrer framkallingsparametrene for ei råfil, så ender du ikke de opprinnelige dataene. Dataene er fortsatt inntakt i opprinnelig form. Dette øker gjerne både muligheter og datasikkerhet. 

Ulemper:
- Større filer. Som nevnt tar filene større plass på kort og hardisk. Kamera blir og gjerne tregere ved bruk. Spesielt ved serieopptak, men det tar gjerne og litt lenger tid før bildene vises på skjermen på kamera.

- Ei råfil er ikke et bilde som lar seg bruke direkte. Det er på godt og vondt et bilde som ikke er framkalt. Dette er såpass omfattende at jeg lar det få en egen overskrift.

Konvertering av RAW-filer:

Hvis bildene ikke konverteres i kamera, må det konverteres på PC. Dette krever programvare (en eller annen form for RAW-konverter), og en noe etterarbeid.

Det med programvare er som regel ikke noe stort problem. RAW-konverter er som regel inkludert ved kamerakjøp. De gir som egel svært gode resultater, men kan være litt tungvinte i bruk.

I tillegg finnes det RAW-konverter i de fleste litt avanserte bilderedigeringsprogrammer.
Photoshop Elements, Photoshop CS og Photoshop Lightroom, Zoner Photo Studio Pro har alle råkonverter. Det finnes mange andre gode eksempler.
Fordelen med å bruke et mer komplett program framfor kameraprodusenten sitt "gratisalternativ" er at du da slipper å forholde deg til flere programmer samtidig.

I RAW-konverteren kan du altså endre en rekke bildeparametre, før du konverterer til ferdig bilde. Du kan altså behandle hvert enkelt bilde individuelt, gi det de justeringene og det preget du ønsker. Ofte bør du legge litt arbeid i dette, siden råbilder gjerne er litt "slappe" i utgangspunktet, både når det gjelder kontrast, skarphet og fargegjengivelse.

De fleste gode konverte har og såkalte batchverktøy for å behandle mange bilder raskt (dette gjelder gjerne ikke kameraprodusenten sitt "gratisprogram").

Fordeler og ulemper ved bruk av jpg:

Fordeler:

+ Den mest oplagte fordelen er at JPG er både raskt og enkelt i bruk.

+ I tillegg er jpg-filer en del mindre enn RAW-filer (typisk 50% til 30% mindre), noe som sparer plass både på PC og på minnekort. Det siste var et viktig argument før, med høye minnepriser, men i dag har minneprisen falt såpass mye at det utgjør små beløper. Så personlig lar jeg ikke filstørrelse påvirke mitt valg.

+ Mindre filer betyr og gjerne at kamera er raskere i seriebildeopptak. Det kan altså ta flere bilder pr sekund, og det tømmer gjerne og raskere klart for en ny serie.

Ulemper:

- Ei jpg fil innholder mindre informasjon. Dvs. at bildet blir mindre nyansert. Ei jpg-fil tåler og vesentlig mindre etterbehandling før den "sprekker opp", dvs får dårligere teknsik kvalitet. Informasjon som er gått tapt i kamera, er tapt for alltid.

Det er verdt å merke seg at ei JPG fil mister informasjon hver gang den lagres. Hver enkelt gang du lagrer gir praktisk talt ikke synlig kvalitetstap. Det er derimot viktig å være klar over at om ei fil bearbeides over tid, og deremd lagres flere ganger underveis, da vil kvalitetstapet være merkbart. Om du ikke sikrer orginalopptaket. 

Kortfatta konklusjon:

Jpg er best for den travle, litt utålmodige, eller litt "late" fotograf ;-)
Mens RAW kanskje er best for den som har nødvendig kunnskap og er villig til å bruke tid på å få best resultat.

Din konklusjon? 

Hva som er best er som sagt individuelt og gjerne situasjonsavhengig. Noen ganger vil du kanskje ha det aller beste, og har anledning til å bruke RAW, mens andre ganger er det viktigste å få bildet ferdig uten for mye arbeid.

Et mulig valg er å sette kamera til å lagre bildet både som jpg og som RAW. Da kan du bestemme deg etterpå. Viser det seg at jpg bildet er bra nok, så bruker du det direkte. Trengs det justeringer som gir kvalitetstap, da kan du i stedet konvertere råfila for akkurat det bildet.

Ulempa med en sånn strategi er at det ofte gjør kamera tregere enn nødvendig.

Selv bruker jeg praktisk talt alltid RAW. Nå fungerer det stort sett svært bra for meg, og gir bedre resultater enn bruk av JPG ville gjort. Men sånn var det ikke i starten. Da gjorde nok kamera egentlig en bedre jobb enn meg. Så har kunnskaper og erfaring økt. Og resultatene har blitt bedre. Men det harf altså kosta en del underveis.
Det fine er at jeg nå kan gå tilbake å finpusse på gamle bilder som jeg nå ikke er fornøyd med.


Dette er en omarbeida utgave av en artikkel tidligere publisert på Z-Fotokurs