Thursday, December 18, 2014

Hvordan eksponere "riktig" med manuell blits?

En del fotografer foretrekker manuell blits. Noen fordi manuell blits er billigere enn blitser med TTL-automatikk. Andre fordi manuell blits gir mer forutsigbare resultater enn TTL. Sjøl høre jeg hjemme i den siste kategorien. Derfor il jeg oppfordre folk til å tilegne seg disse ferdighetene.

Hvis du er litt fortrolig med å bruke kamera på manuell, da er ikke skrittet så stort før du har kontroll på en manuell blits også.(Om du er uerfaren med manuell eksponering, da kan det være en ide å ta en titt på denne artikkelsamlinga. og danne seg litt forståelse av eksponeringstrianglet før du prøver deg på manuell blits.)

Å eksponere manuell blits er er litt som å smake til en sursøt saus. Pøser du på med salt, edikk og sukker samtidig, da famler du i blinde og blir kanskje aldri fornøyd med resultatet. Jobber du derimot metodisk, tilsetter en smak om gangen da vil du lykkes.

Altså, først finne et grunnlag, en omtrent passe salt saus. Først når du har det, er du klar for å gå videre og tilsette først edikk og så sukker.

Litt det samme blir det når vi skal eksponere manuelt med blits. Det går mye lettere, og resultatet blir som regel bedre, hvis vi jobber litt metodisk.

I eksemplet jeg har lagd her, vil jeg ta bilde av en liten gipsfigur i en vinduskarm. Ute er det et tungt og grått, men allikevel litt interessant landskap, som jeg ønsker å ha med i bildet. Ikke fantastisk spennende, men greit nok som eksempel.


Oppsettet ser vi til venstre. Gipshodet i vinduskarmen og landskapet bak. Kamera står på stativ med en trådløs sender for å trigge blitsen. Blitsen på stativ ved siden av med en liten softbox for å gi et litt mjukere lys.







Grunnmetodikken for å finne eksponeringa er forholdsvis enkel.

1. Vi setter en eksponering på kamera, som vi meiner vi kan leve med.
Ønsker vi å ta vare på det eksisterende lyset (som i eksemplet vårt) så tar vi en prøveksponering og ser på resultatet på skjermen, før vi går videre.
2. Så gjør vi en gjetting på hvor mye blits som trengs, og fyrer av et prøveopptak. Er vi fornøyd med resultatet, så er jobben gjort. Hvis ikke juster vi opp eller ned, før vi gjør en ny test. Osv.

Det var altså grunnmetodikkken. Ikke så fryktelig komplisert, og heller ikke så vanskelig. Første trinnet kan vi ofte delvis overlate til lysmåleren å bestemme. Men det er viktig at kamera står i manuell modus (grunnen er at da er ting låst, slik at det ikke endrer seg underveis).

Det er viktig å velge en lukkertid under den såkalte synkroniseringshastigheta. Dvs 1/250s eller lavere. Sjekk manualen for ditt kamera. Velger du lukkkertid høyere enn synkroniseringshastigheta, så eksponerer ikke kamera blitsen. Vi velger gjerne en så lav ISO som mulig, for best mulig kvalitet. Blenderåpning velger vi med tanke på hvor stor dybdeskarphet vi ønsker.

Som vi kommer til å se, så bruker vi lukkertida til å bestemme hvordan det naturlige lyset (altså landskapet) skal bli. Blender og ISO, det er såkalte globale verdier, dvs, at de bestemmer totaleksponeringa.

Jeg har ennå ikke bestemt hvordan jeg ønsker at landskapet skal være i bildet, mørkt eller lyst. derfor velger jeg en middels lukkertid; to fulle eksponeringstrinn under synkroniseringstida på mitt kamera. Dvs 1/45s. Dette gir oss mulighet for å justere bakgrunnen både lyere og mørkere, bare ved å justere lukkertida.

Jeg ønsker litt romslig dybdeskarphet, idellt sett ville jeg hatt f:8. Men lysmåleren forteller meg at jeg da vil ende opp med høyere ISO enn det jeg ønsker. Derfor inngår jeg et kompromiss med f:5,6. Dette gir da ISO 800.

Resultatet ser dere under. Fine art er ikke dette bildet, og det kommer ikke til å bli det. Hadde det vært målet, så hadde jeg satt mer inn på å unngå refleksjonene i vinduet.

1/45s. f:5,6 og ISO 800.











Dette er altså startpunktet, før vi tilsetter blitslys i "sausen".

Blitsen står nær, så det gir mye lys. Det sammen med middels blender og  relativt høy ISO tilsier at det ikke trengs så høy styrke. Magefølelsen* min sier at jeg skal forsøke med 1/64 styrke (full styrke på blitsen = 1/1, ett trinn ned = 1/2 styrke, to trinn ned = 1/4, tre trinn ned = 1/8), 1/64 vil altså si fem trinn ned fra full styrke.


1/45s. f:5,6 ISO 800 og 1/64 blits
Som forventa, så påvirker blitsen kun motivet i forgrunnen.

Jeg kan tenke meg mer blits, derfor øker jeg blitslyset og tar et nytt prøvebilde.






1/45s. f:5,6 ISO 800 og 1/32 blits

Den satt, midt i sikringsboksen, etter en lysmåling og to prøvebilder ;-)

(Det første bildet uten blits er overflødig, det tok jeg i illustrasjonsøyemed, ikke fordi jeg trengte det.)





Da er tida moden for å finsmake litt på sausen. Altså juster litt fram og tilbake på bakgrunnen.
Det gjør vi ved å endre? Jepp ganke riktig, du har fulgt med i timen :-)

Først reduserer vi lukkertida, noe som vil gjøre bakgrunnen mørkere.

1/90s, f:5,6, 800 ISO, 1/32 blits

Blender, ISO og blits er uendra. Lukkertida er ett helt trinn raskere. Som vi ser, påvirker dette ikke blitsen, kun det naturlige lyset.
1/180s, f:5,6, 800 ISO, 1/32 blits.

Nok en halvering av lukkertida.












La oss så se hva som skjer hvis vi går motsatt vei og øker lukkertida.

1/20s, f:5,6, 800 ISO, 1/32 blits.

Dobbelt så lang lukkertid gir lysere bakgrunn enn utgangspunktet, uten at forgrunnen som er blitsbelyst påvirkes.

1/10s, f:5,6, 800 ISO, 1/32 blits












Da har vi sett grunnprinsippet. Du veit det du trenger å vite om manuell blits. Du har lært mer enn å justere inn blitsen, du har lært hvordan du ivaretar det naturlig lyset og bruker det i bildet. Dette er en teknikk du har nytte av både ute og inne. Behersker du dette, så er du din egen lysmester.

Persolig så foretrekker jeg 1/20s. Bysten står der tydelig ut fra bakgrunnen slik at det kommer til sin rett. Samtidig som bakgrunnen tilfører noe interessant til bildet. Men jeg gjentar. Dette er ikke meint som et "bilde", kun en enkel illustrasjon av hvordan du går fram for å mestre disse lysmaskinene. 

* Når jeg sier magefølelse, så er ikke det noe magisk, jeg snakker rett og slett om litt kunnskap om eksponering, og så ganske mye gjetting på grunnlag av tidligere erfaringer.  Jo mindre erfaring du har, jo mere gjetting er det involvert. Men fortvil ikke overfor ei oppgave som synes umulig. Jobber du metodisk vil du raskt danne deg et godt kunnskaps og erfaringsgrunnlag.