Fotoskole - Takt og tone for konsertfotografer.

Guide for konsertfotografer.

Konsertfoto er på mange måter fotoverdenens formel 1, som på sitt mest ekstreme stiller store krav til både utstyr og fotograf. I denne artikkelen vil vi se litt på takt og tone i konsertgrava.

Del 2 - Takt og tone.

Mange er usikre på hvordan man oppfører seg i konsertgrava. Andre synes å interessere seg null og niks for de rundt, så lenge de sjøl får de bildene de vil ha. Derfor denne gjennomgangen av de uformelle reglene for hvordan vi bør oppføre oss i konsertgrava.

Sikkerhet.
Først og fremst, så kommer alltid sikkerhet først. Dvs vil si at rundt scena, der er det sikkerhetsfolka som bestemmer. Følg instruksene fra dem, uansett hva du måtte meine om det de sier. Nikk og smil, og tenk at de gjør en viktig jobb, og adlyd. Pass også på at du ikke går i veien for dem. Konsertgrava er ikke for oss fotografer, den er der for at sikkerhetsfolka skal ha ei sone å bevege seg i framfor scena og gjøre jobben sin.
Vær grei mot dem, så er de som regel grei mot deg. Det er heller ikke de som lager begrensinger for fotografering. De bare håndhever reglene, og viser du at du respekterer dem, så kan det hende at de lar skjønnet gå i din favør. Uansett så blir ting mye hyggeligere, så lenge vi sørger for å ha en grei tone.

Vis hensyn.
Konsertfotografer er oftest på konsert for å gjøre en jobb. Husk at det er artistene også. Jobben deres er ikke å posere for deg, men og framføre musikk for et publikum som har betalt for å se og høre. Publikum har ikke betalt for å se deg. Derfor så opptrer vi på en slik måte at vi stikker oss minst mulig fram. Du har kanskje lagt merke til at scenearbeidere nesten alltid er kledd i svart. Lær av dem. Ikke bruk den selvlysende rosa capsen i grava.

Men. At du ikke bør stikke deg fram betyr ikke at du trenger å gjøre deg usynlig omtrent som en begravelsesagent. Neida. Vær deg sjøl, kos deg med musikken hvis det faller naturlig. Det setter både publikum og artister pris på. Bare sørg for å ikke være i veien.


Det samme gjelder overfor andre fotografer. Sjøl om det ofte er et konkuransefrohold om de beste bildene, så er de først og fremst dine kolleger. Vis hensyn overfor dem og. Når du har fått blinkskuddet fra favorittspoten din, da slipper du andre fram, med et smil. Neste gang er det din tur. Ofte er det trangt i grava. Da må du ta ekstra hensyn. Ikke stå i rett opp og ned som en tomsing, der hvor andre går. Du tar heller ikke på deg den største fotosekken sånn at det blir umulig å smyge seg forbi deg. Stativ i grava er no no, akkurat som andre snublefeller. Men monopod er greit, så lenge du ikke veiver rundt med den.

Blits
Noen ganger er det blitsforbud. Det respekterer du selvfølgelig. Men, blitsbruk er generelt noe du bør unngå. Uansett så forstyrrer den unødig, og den kan blende folk. Dessuten blir det som regel dritdårlige bilder av det. Er du av en eller annen grunn nødt til å bruke blits, begrens deg.

Mobil
Mange reagerer og negativt på bruk av mobilkamera i grava. Spesielt hvis det er trangt om plassen. Jeg er forsåvidt enig. Mobilfotografer er som regel free loadere som kun er i grava fordi de syns det ser kult ut. De er som regel de som går mest i veien. Samtidig så veit jeg at det kan være viktig å få bilder raskt ut. Og der har mobilen sin styrke. Mitt råd for mobilbruk i grava er nok, vær rask, og vis ekstra hensyn.

Dette er andre del i en serie om konsertfoto. Første del tok for seg utstyrsvalg. I neste del skal vi se på teknikken, lysmåling og slikt. Du finner flere artikler i samme serie om du følger denne lenka