Sunday, March 31, 2013

Hva er det som er så svært med denne sommertida?

Vi har hatt strålende vær i et par ukers tid. Dette var synet som møtte oss i dag, etter å ha stilt klokka til sommertid.

Malakoff 2012 - Rival Sons


Ryktet vil ha det til at Rival Sons var festivalgeneral Arnt Ivar Nausdal høydepunkt 2012.



Saturday, March 23, 2013

Fotoskole - Eksponeringsprogram, del 3. ISO eller Følsomhet

Denne artikkelen i MaritimTim's Fotoskole bygger delvis på vår serie om eksponering og eksponeringsverdi. Kort fortalt så dreier dette seg om hvor sterkt et bilde eksponeres på sensoren. Altså hvor mørkt eller lyst det ferdige bildet blir.  

EksponeringsVerdien styres av følgende parametre:

  • Hvor lenge mediet blir belyst, gjerne kalt lukkertid eller eksponeringstid. (Lukkertid belyser vi i artikkelen Eksponeringsprogram 1 - Lukkerprioritet)
  • Lysåpninga, eller blenderåpning i objektivet. (Blenderåpning er nærmere omtalt i artikkelen Eksponeringsprogram 2 - Blenderprioritet
  • Mediet (filmen eller sensorer) sin hurtighet, eller følsomhet gjerne omtalt som ISO. Dette er altså en benevnelse for hvor effektivt sensoren fanger lyset. 
Forholdet mellom disse kan illustreres ved hjelp av en eksponeringstrekant.

ISO eller mediet sin Følsomhet er tema for denne artikkelen.

Med lav følsomhet, kreves det altså forholdsvis mye lys for å få en såkalt riktig eksponering. Mens høy følsomhet krever mindre.

Desverre er det slik at høy følsomhet har en pris, nemlig synlig støy i form av korn i bildet. Det gir også redusert nyanserings- og oppløsningsevne.

Derfor streber vi gjerne etter å bruke så lav følsomhet som praktisk mulig.

I tidligere tider var det selve filmen som avgjorde følsomheta. Trengte du høy følsomhet, da kjøpte du såkalt lysfølsom film. Ønska du derimot maksimal teknisk kvalitet, valgte du film med lav følsomhet.

I dag kan du endre følsomheta fra bilde til bilde. Du stiller rett og slett ISO-verdien inn i kamera.

Nå er det ikke vanlig med et eget ISO-prioritet eksponeringsprogram (unntaket er Pentax, de har det faktisk), men siden ISO klart hører med i eksponeringstrekanten finner vi det naturøig å la ISO få en egen artikkel i denne Fotoskoleserien.

Til normal fotografering i godt lys er det fornuftig velge laveste ISO-verdi som er mulig på kamera. Øsnker du litt fleksibilitet og lit ekstra sikkerhetsmargin legger du kanskje ISO noe høyere f.eks 400 ISO.

De nyeste kameraene har har ofte og en funksjon kalt auto-ISO, dette kan kanskje kalles et eksponeringsprogram(?). Bruker du det, vil kamera automatisk kunne endre følsomhet fra bilde til bilde. På riktig avanserte kameraer er det og mulig begrense virkeområdet for auto-ISO. Du kan da f.eks begrense auto-ISO fra lav til middels følsomhet, f.eks 100-800 ISO. Det gir en relativt stort spennvidde for mulige eksponeringer, samtidig som det sikrer en god kvalitet.

Vi anbefaler å eksperimentere med ulike ISO-verdier. Kvaliteten ved høy ISO varierer voldsomt fra kamera til kamera. Derfor er det vanskelig å komme med generelle anbefalinger for ideelle ISO-verdier. Det er og verdt å merke seg at de fleste kameraer tåler høy ISO mye bedre når bildet er rett eksponert, enn når det er undereksponert. Jeg bedre du har lært dit kamera å kjenne, jo lettere er det å velge rett.

Tuesday, March 19, 2013

Thursday, March 7, 2013

Still bird moment.

From the archives.

If you got a clue what bird this is, please give me a hint. Other comments are off cource welcome too.

I was at Runde trying to capture the perfect BIF (Bird In Flight) picture of puffins, and the he was sitting next to me. I spotted him more or less by accident. As I recall, I made one single frame, then watched him watching the sea for a few minutes. Then I went on hunting for the perfect puffin exposure. Then I forgot all about this still bird moment.

I've never been able to identify the little fellow. Maybe that's why I never published it. IMO thats a shame because now I think this the best picture I made from this journey. There is some quiet poetry in the scene.

I think it's a lesson or two to be learned here.


 Cropped for the birders out there.

Sunday, March 3, 2013

Fotoskole - Eksponeringsprogram, del 2. Blenderprioritet

Denne artikkelen i MaritimTim's Fotoskole bygger delvis på vår serie om eksponering og eksponeringsverdi. Kort fortalt så dreier dette seg om hvor sterkt et bilde eksponeres på sensoren. Altså hvor mørkt eller lyst det ferdige bildet blir.  

EksponeringsVerdien styres av følgende parametre:

  • Hvor lenge mediet blir belyst, gjerne kalt lukkertid eller eksponeringstid. (Lukkertid belyser vi i artikkelen Eksponeringsprogram 1 - Lukkerprioritet)
  • Mediet (filmen eller sensorer) sin hurtighet, eller følsomhet gjerne omtalt som ISO. Dette er altså en benevnelse for hvor effektivt sensoren fanger lyset. 
  • Lysåpninga, eller blenderåpning i objektivet. 

Summen av disse tre parametrene utgjør EksponeringsVerdien, altså hvor mørkt eller lyst bildet blir. Eksponeringsprogramet lukkerprioritet var tema for artikkelen Eksponeringsprogram 1.  Mens denne handler om eksponeringsprogramet blenderprioritet.

Blenderåpning.

Som beskrevet i forrige artikkel, så sitter lukkermekanismen i kamerahuset. Blenderen som vi nå skal konsentrer oss om, den sitter i objektivet. Det er en mekanisme som regulerer lysåpningen i objektivet. Stor åpning slipper inn mye lys, og liten åpning lite lys. Valg av blenderåpning bidrar altså til å bestemme hvor mørkt eller lyst et bilde skal bli. Men med dagens moderne kameraer med automatik har ikke dette så stor betydning. Eksponeringsautomatikken kompenserer nemlig for endringer av blenderåping.

Derfor fotograferer mange på full automatikk og får godt eksponerte bilder. Det fungerer utmerket, bortsett fra at du da går glipp av en del kontroll over resultatet og dermed en del kreative muligheter. Denne artikkelen handler om hvordan du enkelt kan påvirke dybdeskarphet.

Dybdeskarphet.

Enkelt sagt så betyr dybdeskarphet (også kalt dybdefokus) hvor stor del av motivet som blir skarpt.
Dybdeskarphet kalles på engelsk Depth Of Field, som forkortes DOF.
En definisjon av ordet dybdeskarphet er at det betyr "området foran og bak fokusplanet som oppleves som akseptabelt skarpt".

Dybde-skarphets-området her er trærne som er vist i svart.
(fokusplanet ligger på punktet "focus here"). 


Bildet under fra Wikipedia viser et eksempel på liten dybdeskarphet.







Fokusplanet ligger her på linja i midten "depth of field". Siden dydbeskarpheta her er liten, er det kun den ene linja som virkelig er skarp. Selv om linja over (bak fokusplanet), og under (framfor fokusplanet) er fullt lesbare kan de ikke defineres som akseptabelt skarpt.

Stor eller liten dybdeskarphet avhenger av flere faktorer, hvor størrelsen på blenderåpning er en av dem. Stor blenderåpning gir liten dybdeskarphet, mens liten gir blenderåpning gir større dybdeskarphet. Det er og viktig å ha klart for seg at blenderåpning er et forholdstall mellom lysåpning og det som kalles brennvidde på objektivet. Det vil si at lave tall som f:2,8 er benevnelse for en relativt stor blenderåpning som gir relativt liten dybdeskarphet. Mens f.eks. f:11 er en forholdsvis liten åpning som gir stor dybdeskarphet. Så vi kan summere opp dette med:

Lite blendertall - liten dybdeskarphet, og
stort tall - stor dybdeskarphet.

Følgende bildeserie illustrerer hvordan dette påvirker bildet.
F:2
Gir en kraftig sløra bakgrunn. Dråpene på vinduet bare antydes. Noe som gjør at bildet nærmest blir et "portrett" av selve julestjerna.


F:5,6
Gir og en sløra bakgrunn, men landskapet antydes. Dråpene på vinduet er tydelige dråper. Bladene i planten oppe til venstre begynner og å bli en del av bildet.


F:11
Ved første øyekast, ikke så ulikt bild to. Det er fortsatt en del igjen før bakgrunnen er skarp. Men f.eks bygningene framstår mye tydeligere. Dråpene er skarpe over hele ruta.
Landskapet spiller her en nesten like viktig rolle som forgrunnen. 







Blenderprioritet.

Ønsker du maksimal kontroll over blenderåpning, samtidig som du ønsker å gjøre det enkelt for deg selv ved at kamera regner ut eksponering da velger du programmet Blenderprioritet på programvelgeren. Det betyr at programvelgeren skal stå på Av (på noen kameraer på A). Av står for Aperture value, altså blenderverdi.

(Velgeren vris til Av er det aktive programmet)












Da kontrollere du blenderåpning, og dermed dybdeskarphet direkte, ved å vri på innstillingshjulet mens du fotograferer. (Dette innstillingshjulet finner du ofte med pekefingeren i nærheten av utløserknappen, mens på noen kameraer betjener du det på baksida med tommelen).

Som nevnt over kan du la kameraet regne ut alt som trengs. Så lenge du ikke forsøker ekstreme verdier, ikke jobber med spesielt vanskelige motiver, eller har egne eksponeringsønsker, går dette helt fint. Forskjellen fra vanlig automatikk er bare at nå er det DU som styrer dybdeskartphet, ikke en programmerer på kamerafabrikken.

Bildet over viser også et programalternativ kalt Tv (Time value). Det prioriterer lukkertida. Ønsker du å vite mer om lukkerprioritet, da anbefaler vi artikkelen Eksponeringsprogram 1 - Lukkerprioritet

Ønsker du mer forståelse og kontroll av dybdeskarphet, bør du lese resten av våre artikler som omhandler Dybdeskarphet.