Fotoskole - Eksponeringsprogram, del 3. ISO eller Følsomhet

Denne artikkelen i MaritimTim's Fotoskole bygger delvis på vår serie om eksponering og eksponeringsverdi. Kort fortalt så dreier dette seg om hvor sterkt et bilde eksponeres på sensoren. Altså hvor mørkt eller lyst det ferdige bildet blir.  

EksponeringsVerdien styres av følgende parametre:

• Hvor lenge mediet blir belyst, gjerne kalt lukkertid eller eksponeringstid. (Lukkertid belyser vi i artikkelen Eksponeringsprogram 1 - Lukkerprioritet)
• Lysåpninga, eller blenderåpning i objektivet. (Blenderåpning er nærmere omtalt i artikkelen Eksponeringsprogram 2 - Blenderprioritet
• Mediet (filmen eller sensorer) sin hurtighet, eller følsomhet gjerne omtalt som ISO. Dette er altså en benevnelse for hvor effektivt sensoren fanger lyset. 

Forholdet mellom disse kan illustreres ved hjelp av en eksponeringstrekant.

ISO eller mediet sin Følsomhet er tema for denne artikkelen.

Med lav følsomhet, kreves det altså forholdsvis mye lys for å få en såkalt riktig eksponering. Mens høy følsomhet krever mindre.

Desverre er det slik at høy følsomhet har en pris, nemlig synlig støy i form av korn i bildet. Det gir også redusert nyanserings- og oppløsningsevne.

Derfor streber vi gjerne etter å bruke så lav følsomhet som praktisk mulig.

I tidligere tider var det selve filmen som avgjorde følsomheta. Trengte du høy følsomhet, da kjøpte du såkalt lysfølsom film. Ønska du derimot maksimal teknisk kvalitet, valgte du film med lav følsomhet.

I dag kan du endre følsomheta fra bilde til bilde. Du stiller rett og slett ISO-verdien inn i kamera.

Nå er det ikke vanlig med et eget ISO-prioritet eksponeringsprogram (unntaket er Pentax, de har det faktisk), men siden ISO klart hører med i eksponeringstrekanten finner vi det naturøig å la ISO få en egen artikkel i denne Fotoskoleserien.

Til normal fotografering i godt lys er det fornuftig velge laveste ISO-verdi som er mulig på kamera. Øsnker du litt fleksibilitet og lit ekstra sikkerhetsmargin legger du kanskje ISO noe høyere f.eks 400 ISO.

De nyeste kameraene har har ofte og en funksjon kalt auto-ISO, dette kan kanskje kalles et eksponeringsprogram(?). Bruker du det, vil kamera automatisk kunne endre følsomhet fra bilde til bilde. På riktig avanserte kameraer er det og mulig begrense virkeområdet for auto-ISO. Du kan da f.eks begrense auto-ISO fra lav til middels følsomhet, f.eks 100-800 ISO. Det gir en relativt stort spennvidde for mulige eksponeringer, samtidig som det sikrer en god kvalitet.

Vi anbefaler å eksperimentere med ulike ISO-verdier. Kvaliteten ved høy ISO varierer voldsomt fra kamera til kamera. Derfor er det vanskelig å komme med generelle anbefalinger for ideelle ISO-verdier. Det er og verdt å merke seg at de fleste kameraer tåler høy ISO mye bedre når bildet er rett eksponert, enn når det er undereksponert. Jeg bedre du har lært dit kamera å kjenne, jo lettere er det å velge rett.