Straum på Gymmen 27.12.12

b0ka

Min eldste sønn Endre til venstre, på bass og perc.

b0ka deltar forresten i en konkuranse om 100.000 i stuiotid og utstyr. Oppfordrer til å følge denne lenka og gi de din stemme

https://www.facebook.com/events/491439850890476/

Det er desverre litt styr med registerering osv. men det er ingen grunn til å være redd for å registrere seg.

Coucheron

Mathias Stubø/Proviant Audio Liveset

Fotoskole - Stativbruk: De krevende opptakene

Fuglefotografering ses av mange som fotoverdenens Formel 1. Om det stemmer vil ikke jeg ta standpunkt til, jeg syns egentlig at andre fotodisipliner kan være minst like krevende. Men det er nå gjerne sånn at fuglefoto setter store krav til utstyr og teknikk. 

Mange opptak krever ekstrem optikk, som igjen krever at utstyret holdes totalt i ro under opptak for å unngå såkalt bevegelsesuskarphet. Det innebærer ofte i praksis bruk av svært solide stativer. I tillegg kreves ofte ekstra omtanke rundt det å unngå unødige vibrasjoner.

Om du ikke har mye erfaring med stativ og stativbruk, anbefaler jeg at du før du går videre leser forrige artikkel "Bruk av stativ". Egentlig anbefaler jeg alle å gjøre det. Men er du utålmodig og/eller erfaren finner du hovedpunktene oppsummert under:

Første bud ved stativbruk er å plassere stativet så stødig som overhodet mulig. Å henge litt ekstra vekt på stativet virker stabiliserende så sant ikke stativet overbelastes.Snorutløser eller annen fjernutløser forbygger vibrasjoner og rystelser. MLU (også kalt speillåsing) eller selvutløser er og nyttige verktøy. 

Om du ikke bruker snorutløser e.l. så er et mykt avtrykk av avgjørende betydning. Utløserfingeren bør "rulle" mykt på avtrekkeren, et direkte trykk gir lett rystelser..

Lange brennvidder, kombinert med lange lukkertider gir problemer med bevegelsesuskarphet. Jo lengre brennvidde og lengre lukkertid, jo mer kreves av både stativ og fotograf.

For de ekstra krevende opptakene:

For å presisere, her snakker vi om opptak med lange brennvider (300mm og mer), og relativt lange lukkertider (1/100s og lenger).

Øvelse gjør mester sies det.  Derfor anbefaler jeg å legge merke til vibrasjonene i søkeren, umiddelbart etter ei eksponering. Når bildestabiliseringa er avskrudd (noe den alltid bør være ved stativbruk) vil du lett kunne se disse vibrasjonene som gir uskarpe bilder. Når du har identifisert problemet kan du jobbe videre med å eliminere det. Følger du med på vibrasjonene mens du fotograferer, da får du en direkte tilbakemelding på om det du gjør er rett.

Første øvelse bør kanskje være å legge ei hand oppå objektivet. La den hvile der, når du tar bildet. Vekta av armen vil dempe vibrasjonene.Gjør du det riktig, vil du umiddelbart se effekten i søkeren; mindre vibrasjoner, dvs. søkerbildet vil stabilisere seg markert raskere.Gjør det ikke, da har du ikke fått taket på teknikken.

I tillegg bruker jeg gjerne hodet (høres ikke det klokt ut, å bruke hodet altså?), til å stabilisere oppsettet. Dvs. jeg sørger for at øyet/panna har god kontakt med søkeren. Jeg bruker venstre øye, så LCD-skjermen min er konstant tilgrisa av fett fra neseryggen. Litt irriterende, å måtte gni det vekk for å finstudere et bilde, men en liten pris å betale for skarpe bilder.

Tidligere nevnte jeg at det er viktig med et mykt avtrekk. For å oppnå det er det viktig at du står/sitter komfortabelt. Står du, børe du ha god kontakt med underlaget med begge beina. Videre bør du stå eller sitte balansert. Pusten bør å gå mest mulig fritt. Du bør og tilstrebe å trykke av mens du puster ut. For skyttere er dette kjent stoff. De veit hva det vil si å puste rett, og hvor viktig det er med et mykt avtrykk. Snorutløser og MLU/speillås er heller ikke å forakte.

Det bør kanskje og nevnes at dette ikke bare gjelder for stativopptak. Det å holde kamera rett, og trykke mykt av er minst like viktig på frihåndsoptak.

Montering og mekanisk justering av utstyret.

Balanse er et viktig stikkord her og. Du bør tilstrebe best mulig balanse. De fleste hurtigskinner lar deg justere fram og tilbake for å finne balansepunktet. Er det litt vekt i objektivet, vil kombinasjonen ofte være framtung. Derfor bruker jeg praktisk talt alltid batterigrep, med ekstra batteri i grepet. Det gir et oppsett som er lettere å balansere. Noe som gir mindre belastning på hode og skinne. En annen ting er at et balansert oppsett er mye lettere å håndtere.

Vær også årvåken når du låser stativbeina, låser hodet, fester hurtigskinna til stativfot, og til stativhodet osv. Alle detaljer teller, alle løse koblinger øker sjansene for uønska vibrasjoner. Maksimal stødighet og soliditet er målet.

Oppsummering og avslutning.

Når utstyret fungerer, og alle detaljer stemmer, da kan du tøye lukkertidene forbausende langt ned. Med 500mm bør skarpe bilder være innen rekkevidde helt ned mot 1/10s, så lenge motivet ikke beveger seg. Med dagens superfølsomme kameraer, kan du ofte fotografere langt inn i blåtimen og forbi den.

Det fiines et triks som lar deg gå enda lavere, tøye grensene langt forbi det mulige. Det er faktisk såre enkelt, nemlig ved å øke lukkertida radikalt. 10 ganger det du vanligvis slipper unna med, og kanskje en god del lenger. Gjør du det, så vil nemlig oppsettet stabilisere seg i løpet av eksponeringstida. Ser du at søkerbildet stabiliserer seg i løpet av f.eks et halvt sekund, da får du 9,5s stabil eksponering med 10 sekunders lukkertid. Resultatet er enkelt og greit et skarpt bilde. Dette høres kanskje underlig ut. Om du tviler, så er mitt beste argument like enkelt, prøv det.

Fototskole: Bruk av stativ

Mange fotografer bruker svært mye energi på å tenke utstyr. Det handler om kamera, linse (eller objektiv som det egentlig heter), lukkertider, blenderåpning osv. Mens stativet det ofrer de knapt en tanke.

En del fotografer har ikke en gang noe som kan kalles et skikkelig stativ. De har kanskje brukt tusenvis av kroner på utstyret sitt forøvrig, mens stativet deres er noe skaberakkel de arva fra en onkel som brukte selvutløser for å være med på familiebildene en gang på åttitallet.

Når de så en sjelden gang skal bruke stativ, så ser de det som noe irriterende heft, som kommer i veien for fotograferinga. Det er kanskje ikke så rart. Det du gjør sjelden, oppleves gjerne som noe fremmed og vanskelig. Derfor en blogg-artikkel for å hjelpe folk med å bli mer fortrolige med stativ og stativbruk.

Et godt stativ er stødig, lett å sette opp, lett og justere, og lett å transportere. Det bør og tåle bruk over tid. Disse kravene gjør at et bra stativ gjerne koster noen kroner. Til virkelig krevende bruk kan det dreie seg om flere tusen kroner. Mens til mer normalt bruk finnes det gode stativer fra omlag 1500 kroner og et stykke oppover. Det handler om en del penger, men husk at et godt stativ er laget for å vare mye lenger enn et kamerahus.

Før vi går løs på bruken, la oss sette ord på hvorfor vi bruker stativ:

• Det handler kanskje først og fremst om å gi et stabilt fundament for kamera, for å sikre skarpe bilder. 
• Det kan og være et verktøy for å hjelpe fotografen til å komponere gode bilder. Det at det tar litt tid å sette opp et stativ gjør oss gjerne litt mer bevisst i forhold til komponeringa. Stativet gjør det og lettere å vurdere hvordan en komposisjon vil fungere. 
• Vi kan og bruke stativ for å sette kamera på plasser det er vanskelig å oppholde seg, ta gode panormabilder er et annet bruksområde. Vi kan bruke det slik som onkelen over brukte sitt osv.

La oss videre se litt på når vi trenger stativ for å unngå bevegelsesuskarphet. Det er nemlig ikke slik at stativ alltid gir skarpere bilder. Det jeg tar utgangspunkt i når jeg vurderer dette er brennvidde på objektivet og lukkertid. Det er vanlig å si at lukkertida bør være like kort som brennvidda. Dvs at en standard 18-55 kitzoom krever omtrent 1/50s for å gi skarpe bilder ved 55mm. Zoomer du ut til f..eks 18mm snakker vi omtrent 1/20s osv. Dette forutsetter at fotografen holder kamera godt. Da kan det være fornuftig å begynne å tenke stativ ved 1/100s og nedover, for å være på den sikra sida. Et standard teleobjektiv går gjerne til 200-300mm. Da kan det være fornuftig å prøve å holde seg over 1/500s for å være sikker.

Moderne fotoutstyr har gjerne bildestabilisering. Når den er aktivisert bidrar den til å stabilisere bildet, altså gi skarpe bilder. Det betyr at vi ofte kan få skarpe bilder på atskillig lengre lukkertider enn disse. Men et stativ er mye mer forutsigbart. Det virker mer eller mindre likt hver gang, mens stabilisering er rimelig kompliserte greier, som hele tida varierer virkningsgraden. Så for de viktige bildene kan det være lurt å ikke ta med stbailiseringa i "trenger jeg stativ nå" vurderinga.

Bruker du stativ, så bør eventuell bildestabilisering konsekvent være av. Stativet kan nemlig lure stabiliseringa, noe som er ekstremt lite forutsigbart, og kan føre til uskarpe bilder. En del stabiliseringssystemer slår seg automatisk av når du setter kamera på stativ. Er du usikker på om dette gjelder ditt, slå det helt av.

Da er vi endelig klar til  å snakke om selve bruken av stativet.

Når vi setter opp stativet er det ofte praktisk å løsne stramminga på alle tre beina samtidig. For å få dem omtrent like lange kan det være greit  først justere ett omtrent passe, for så å sette stativet rett, og slippe de andre beina på bakken/gulvet til samme høyde. Så strammer du delvis, før du prøver om høyden er rett. Er den det strammer du skikkelig, er den ikke justerer du litt. Ikke så veldig viktig for resultatet, men det gjør ting enklere og raskere. Enkelt og raskt er bra.

For at stativet skal bli så stødig som mulig er det en del ting å tenke på. For det første så fraråder jeg å trekke ut sentersøyla så sant det ikke er helt nødvendig. Grunnen er rett og slett at sentersøyla som regel er det klart svakeste leddet på et stativ. Videre kan det være lurt å ikke trekke ledda fult ut. De blir en god del stødigere om du dytter litt tilbake før du strammer.

God kontakt med underlaget er første bud for god stativbruk. Er vi ute i skog og mark forsøker vi å leite opp i hvert fall én stein, éi rot eller lignende, som vi kan sette i hvert fall en av føttene på. Om stativet ditt har det, så bør du bruke såkalte spikes når du er ute. Det hjelper virkelig når du leiter etter solid feste. Er det litt vekt i stativet, kan det og være lurt å la vekta jobbe for deg når du setter det fra deg. Løft det litt opp, sikt godt, og slipp det der du vil ha det.




Innendørs er det ofte best å bruke gummiføtter. Ikke bare fordi spikes kan ripe opp underlaget, men òg fordi harde spikes har en tendens til å gli på underlaget når det er hardt og glatt. 

Litt ekstra småtriks. 

Ekstra vekt kan virke stabiliserende (så sant vi ikke overbelaster stativet). Derfor har en del stativ en egen krok på sentersøyla, som er bergna på nettopp dette. Der kan vi henge f.eks kameraveska, med eventuelt en stein eller to oppi.

Vi bør og være ekstra obs på avtrykket når vi bruker stativ. Det hjelper fint lite med all verdens omsorg lagt i alle andre detaljer, om vi rugger kamera når vi trykker på utløseren. Snorutløser kan derfor være et svært nyttig vektøy. Da slipper du å være i berøring med kamera i det hele tatt.En snorutløser er som regel svært rimelig.

De fleste kamera har bevegelige deler som lager vibrasjoner når du tar bildet. Disse kan gi bevegelsesuskarphet. Et speilreflekskamera som mange såkalte avanserte fotografer bruker har et speil som flytter seg en brøkdel av et sekund før bildet tas, og en lukkermekanisme.Speilet representerer her som regel det største problemet. Derfor kan det være fornuftig å bruke en finesse som finnes på en del avansert kameraer som kalles MLU (Mirror Lock Up) eller på norsk, speillåsing. Da vippes speilet opp noe som gir kamera anledning til å stabilisere seg før bildet tas. Andre kameraer har selvutløser, som låser speilet før bildet tas. Dette gjør omtrent samme nytta.

---------
Tema stativbruk er stort. Større enn det bloggformatet gir rom for. Jeg har vel allerede tøyd det i lengste laget. Men jeg har altså mer stoff på lur. Derfor en oppfølger om stativbrukens formel 1 klasse; fuglefoto (lenke)

Brukeromtale - Manfrotto 393 gimbal-hode.

Et gimbal-hode er ikke det perfekte hodet for alle. Der det virkelig kommer til sin rett er ved de ekstreme brennviddene (fra ca 300mm og oppover), og når du har behov for å panorere raskt, f.eks for å følge et motiv i bevegelse. Med et gimbal-hode kan du lett panorere med en pekefinger. Hodet skal og gi og en viss vibrasjonsdempende virkning, siden vekta gjør at det søker mot "nøytralt leie". 

 
Denne videoen illustrerer begge disse poengene. Hvor stor betydning det med vibrasjonsdemping har, det kan sikkert diskuteres.












Manfrotto 393 blir gjerne omtalt som fattigmanns gimbal. Det er utvilsomt av de rimeligere gimbal-hodene. At prisen er relativt lav (ca 2000 kr) betyr nødvendigvis ikke at det er et dårlig alternativ, her er det nok mer snakk om at det er konstruert slik at det er rimelig å produsere. Å bøye et flattjern og bore noen hull krever lite spesialverktøy. Resten er standarddeler.

Manfrotto 393 blir fra produsenten markedsført som et monopod-hode for sportsjouralister o.l. Det er det det opprinnelig er laget for, men jeg meiner at det egner seg minst like godt på et vanlig trebeinsstativ. Det sier vel sitt at dette har vært mitt klart mest brukte hode til fuglefoto gjennom flere år.

Apropos bruk over tid. Noen bruksmerker har det blitt, men overhodet ikke nevneverdig slitasje. Og jeg er ikke blant de som er mest forsiktig med utstyret mitt. For meg er et stativhode en bruksgjenstand, ikke et relikvie.

Selve konstruksjonen er som sagt rimelig. Jeg kan ikke se at det går på bekostning av soliditet. Men jeg ser rom for et par modifikasjoner som jeg kommer tilbake til ved en seinere anledning. Jeg har planer om å forsøke å bore et par ekstra hull for å øke vridingsmotstanden.

Det mest krevende objektivet jeg har brukt det med er et Pentax K 500/4,5 (vekt på nærmere 3,4 kg). Sånn i utgangspunktet har jeg ingen problemer med å anbefale det til enda større og tyngre optikk. Jeg har sett det brukt bla sammen med den såkalte Sigmonster.

Det bør og nevnes at det ikke glir like silkemykt som f.eks Wimberley sitt alternativ. Da snakker vi dessverre om et hode som er omtrent tre ganger så dyrt. Vekta er omtrent den samme. Wimberley veier 1,4 kg, mens 393 veier 1,6 kg. Ca. 200 g er nå en gang ca. 200 g. Det er merkbart i en lett opp pakking. Men å betale omlag 3000 kroner for 200 g. reduksjon er litt i overkant for undertegnede.

En annen "svakhet" er Manfrotto sitt proprietære hurtigfestesystem. Plata og skinna er god som gull. Men om du også vil bruke et kulehode (og det vil du trolig), så tvinges du til enten å bruke Manfrotto, eller å bytte skinne. Det er fullt mulig å bytte festesystem til f.eks et arca swiss kompatibelt (anbefales), men det betyr en ekstrakostnad og litt unødig plundring.

Når vi er inne på plater og fester så bør det understrekes hvor ekstremt viktig det er å legge omsorg og omtanke i montering og justering at montering av stativ/objektiv kombinasjoner. Forsøk å montere hurtigskinna slik at monentet på den er så lite som mulig. Tilstreb og at festet griper så nær objetivfoten som mulig. Det siste betyr gjerne at du vender festet på hodet mot deg, spesielt med såkalt fronttung optikk.

Oppsummering. 
 
Driver du med fuglefoto e.l. er Manfrotto 393 et klart alternativ. Det finnes bedre hoder i markedet, bla. nevnte Wimberley. Men da snakker vi om litt bedre, overhodet ikke noe radikalt, såvidt jeg kan forstå. Jeg har prøvd Wimberley, og etter mitt syn, går en kost nytte vurdering klart i retning av Manfrotto.

--------------------
Er du på budsjett og er på jakt etter "mye stativ" for lite penger, bør du og ta en kikk på posten om Induro AT-413 (lenke).


Er du interesdert i stativbruk, da anbefaler jeg denne artikkelen om nettopp Stativbruk

Brukeromtale - Induro AT-413 aluminiumsstativ.

Jeg har begynt å fore småfuglene utenfor kjøkkenvinduet. Der jeg bor har jeg et vakkert steingjerde, med grasmark som bakgrunn. Så etterhvert som fuglene har kommet har behovet mitt for et stødig stativ økt. Jeg har en gammel Tamron adaptall 400/4 LD IF, som er en optisk juvel, men det veier ca 2,3 kg. så det krever sitt når det gjelder stativ. Derfor ble jeg frista over evne en dag jeg satt å studerte stativalternativer. 

Artikkelen er for øyeblikket work i progress, noe i mellom førsteinntrykk og en ferdig brukeromtale. Jeg kommer trolig etterhvert til å teste stativet med større brennvidder, og med kulehode.

Skriver litt mens jeg følger med på foringspippene med et halvt øye. Har nettopp pakka og satt det opp. Prisen syns jeg var sympatisk, 1990,- hos Japanphoto. Bæreevna er oppgitt til 20 kg. så her er det opplagt at tanken er mye stativ pr. krone. Et tilsvarende Gitzo stativ f.eks koster to til tre ganger så mye.


Maks høyde er 184 cm. Det er mer enn høyt nok for undertegnede som er 188 cm. Vekta er betydelig 3,2 kg, og det måler 76,5 cm sammenslått. så dette er ikke et typisk toppturstativ. Trenger du det, da bør du kanskje heller se på et karbonstativ, et som har fireledda bein, og kanskje et som er litt lavere enn dette for å holde vekta nede. Karbonstativ i samme klasse blir gjerne svindyrt. Så planen min er å supplere med et mindre (for å holde prisen på et akseptabelt nivå) karbonstativ i 10-12 kg klassa, som jeg tenker skal erstatte mitt gamle trofaste Velbon CF 630 som fremdeles er et godt stativ, men har for liten bæreevne til min bruk. Men det blir lenger fram i tid.

Inkludert i prisen er ei grei bæreveske og ei lita verktøytaske med spikes (for bedre grep til underlaget) og noen smånøkler for vedlikehold og justering. Den øverste delen er belagt med et skumgummilignende materiale for bedre og mer behagelig grep (det siste har stor betydning i kulda). Det følger og med ei bærereim, som du kan klipse rett på stativet. 

Det virker dønn stødig. En rask liten testrunde med Manfrotto 393 gimbal-hode og snorutløser viser at det er ingen problemer å bruke 1/50s med 400mm, så lenge oppsettet er rett. Men litt god teknikk er forutsigbare resultater fullt mulig på 1/25s og kanskje enda lavere hvis det kniper. For viktige bilder vil jeg nok tilstrebe å holde meg på 1/50s eller raskere.

Jeg er ikke spesielt glad i sentersøyle. De har en tendens til å være i veien og gjøre stativet mindre stødig. Men her den er ganske kort, så det mulig å komme forholdsvis lavt for eventuelt makroarbeid. Det er også mulig å snu den hvis du virkelig ønsker å komme lavt. Låsemekanismen for sentersøyla virker tillitvekkende. Nederst på sentersøyla finner vi en krok beregna til å feste ekstra vekt (f.eks fotosekken) for å stabilisere oppsettet. Base for hodet er stor så det bør gi et solid fundament for de fleste hoder.

Beina er kraftig og tillitvekkende leddet, sånn med tanke på svikt. De har en "kort etterklang" når jeg knipser på de, dvs si at de ikke "synger" lenge, noe som borger for bra vibrasjonsdemping. Presisjonen virker kanskje ikke på topp, men det kan vi ikke forvente på et såpass rimelig stativ. Gummiføttene suger seg godt til glatt underlag. Noe som være veldig greit f.eks på såkalt klikkgulv eller parkett.

Oppsummering:

Foreløpig har jeg altså ikke funnet noen alvorlige svakheter med stativet. Ikke andre styrker og svakheter enn det som ligger i selve konseptet, nemlig et stort tungt stativ med sentersøyle. Du finner flere brukeranmeldelser på B&H sine sider. Der finner du forresten også en kortere sentersøyle fra Benro ELC4 som visstnok skal være kompatibel med dette stativet. Bilder av herligheta og andre stativer/hoder fra Induro finner du her (lenke).

Jeg antar at de mindre søstermodellene er like gode stativer som det jeg har valgt. Om jeg ikke hadde hatt planer om å prøve telekonverter etterhvert, ville jeg trolig gått for den mindre modellen AT-313. Så vidt jeg kan se er det litt lettere i utførelsen, men likt utstyrt.

Er du intersert i å lese om stativbruk, finner du en artikkkel om det her (lenke)

Unni Løvlid & Draup - Eid Kyrkje 14.12.12

Takk for en svært stemningsfull førjulskonsert.

Draup sine meditative tryllerier med glass skaper en svært spennede klangbunn for Unni sin stemmeprakt. Eller kanskje det var omvendt?

Det er noe organisk over klangen fra Draup sine glass. Et svært rikt klangregister. Noe som blei utnytta til det fulle denne kvelden.

Det spruter av Unni og Draup ;-)

Dansen rundt matfatet.

Nøtteskriker

Er ikke så mye å si om dette bildet.
Annet enn at jeg skulle ønske jeg hadde fått de med glimt i øyet.
Det får komme en annen gang.

Ny versjon under. 

Dansen i matfatet.

Jeg har lenge savna grønnfinken på foringsplassen.
Plutselig en dag kom de i hopetall.
Jeg har ikke sett de igjen, men de kommer. 

Rødstrupe / European robin 2

Gratulerer Thea Hjelmeland.

I går kveld fikk jeg en hyggelig telefon fra en ung dame jeg beundrer.
Hun ønska å bruke bilde til en artikkel i Firda. Historien finner dere her "Dette er veldig stort"















Lykke til videre Thea :-)
Du synger rett og slett overjordisk vakkert.

Spettmeis i farta / Eurasian Nuthatch

Spettmeisen er en fasinerende skapning,
den opphever omtrent tyngdekrafta,
og piler rundt i lynets hastighet.

Rødstrupe / European robin

Rødstrupa holder seg litt i utkanten av festen. Rusler rundt for seg selv og forstyrrer ingen. En sympatisk liten fyr, spør du meg. 

Flaggspett og nøtteskrike - Great spotted woodpecker and Eurasian Jay

Stadig nye arter dukker på foringsplassen :-)

Men fortsatt venter jeg på spurvene og finkene. Dompapen glimrer og med sitt fravær. Men de kommer nok etterhvert.
Det samme gjelder lyset. Det kommer og. Først blir det vel snø som hjelper på en god del, og så kommer sola tilbake et sted midt i januar. Nesten en måned før den kommer inne på Eid.

Sånn bildemessig er ikke dette all verden. Jeg viser det mest for å dokumentere at det er liv. De mer spektakulære bildene kommer kanskje etterhvert.

Struggle

I think serve them more than enough.
Never the less they do fight.

I think this tells us that life is pretty rough out there. 

Solnedgang 28.11.12 II

Samme solnedgang som i går. ( Solnedgang 28.11.12 )
Den var langt fra spektakulær.

Enklere komposisjon denne gangen,
men allikevel kanskje en mer lekende tilnærming.
Ganske mollstemt kanskje? 

Solnedgang 28.11.12 I

Liten lek med lys og ballanse.
Et enkelt lite bilde.

Du finner samme motiv,
i en mer mollstemt utgave her
( Solnedgang 28.11.12 II )

Transformation

View from my office window.
Ok, that's a lie, but it's almost true.

Untitled blue #8979

House with a view #2

Malakoff 2012 - Dumdum Boys

Folkestad fergekai

House with a view #1

Got some comments asking about pictures of the view in the previous MaritimTim post. I responded that I didn't have any good pictures yet.
Today I think I got one.

Hopefully more will come.

My castle

K'd går'i?

M & M

I'm not sure, but I think the icon in the windows are Marilyn Monroe.
And it's two of them.

Møte med veggen 3

Dette er inngangspartiet fra bygningen i posten "$ says ?"

Det er og et bilde i prosjektet "Møte med veggen".