Fotoskole - RAW eller JPG?

RAW eller JPG? Mange speilrefleksbrukere stiller seg det spørsmålet.

Hva som er best, er både situajonsavhengig og individuelt. Denne posten er et forsøk på å hjelpe folk med å finne sitt personlige svar.


La oss første se litt på hva RAW og jpg er. 

RAW eller JPG er rett og slett ulike måter å lagre bilder. De fleste speilreflkeskamera støtter begge formatene, dvs at du kan bestemme om bildet skal lagres som såkalt råfil (RAW) eller JPG.

JPG er mest utbredt, og er enklest å bruke, fordi bildet kan brukes direkte uten noen form for bearbeiding.

Litt forenkla sagt er RAW ubehandla rådata, lagra rett fra sensoren. Det vil si at ei råfil inneholder all informasjon som sensoren plukket opp under opptak. All informasjon høres kanskje ut som fotografens drøm. Problemet er bare at ei råfil ikke er et biklde som lar seg bruke uten bearbeiding. I praksis vil det gjerne si at fila må konverteres konverteres til f.eks JPG. Å konvertere ei råfil er svært enkelt, men det tar litt tid.

Velger du jpg i kamera gjør kameraet jobben for deg, mens du fotograferer. Det er naturlig nok enklere, samtidig som det gir deg mindre muligheter til å finpusse resultatet.

Fordeler og ulemper med RAW:

Fordeler:
 
Ei råfil kan ses som et uframkalt negativ. Fordelene går i hovedsak på at filene inneholder mer informasjon. Det innebærer at du står altså mye friere til etterpå å endre de feilene du eller kameraautmatikken har gjort under opptak og endre uttrykket i bildet ved å endre framkallingsinnstillingene. Det være seg:

+ Eksponering. Ei råfil tåler som regel etterjustering på ett til tre trinn, begge veier. I noen tilfeller mer. Dette vil si at et bilde som har blitt for mørkt eller for lyst, kan etterjusteres nesten fritt, uten at kvaliteten blir nevneverdig dårligere.

+ Kontrast. Kontrastforhold (eller tonekurva) kan etterjusteres, nærmest fritt, også omtrent uten kvalitetstap.

+ Hvittballanse. I de aller fleste tilfeller kan du etterjustere hvittballansen (WB) helt fritt.

+ Fargejusteringer. Du vil og kunne justere fargene individuelt, i stor grad uten kvalitetstap.

+ Det er og verdt å merke seg at når du endrer framkallingsparametrene for ei råfil, så ender du ikke de opprinnelige dataene. Dataene er fortsatt inntakt i opprinnelig form. Dette øker gjerne både muligheter og datasikkerhet. 

Ulemper:
- Større filer. Som nevnt tar filene større plass på kort og hardisk. Kamera blir og gjerne tregere ved bruk. Spesielt ved serieopptak, men det tar gjerne og litt lenger tid før bildene vises på skjermen på kamera.

- Ei råfil er ikke et bilde som lar seg bruke direkte. Det er på godt og vondt et bilde som ikke er framkalt. Dette er såpass omfattende at jeg lar det få en egen overskrift.

Konvertering av RAW-filer:

Hvis bildene ikke konverteres i kamera, må det konverteres på PC. Dette krever programvare (en eller annen form for RAW-konverter), og en noe etterarbeid.

Det med programvare er som regel ikke noe stort problem. RAW-konverter er som regel inkludert ved kamerakjøp. De gir som egel svært gode resultater, men kan være litt tungvinte i bruk.

I tillegg finnes det RAW-konverter i de fleste litt avanserte bilderedigeringsprogrammer.
Photoshop Elements, Photoshop CS og Photoshop Lightroom, Zoner Photo Studio Pro har alle råkonverter. Det finnes mange andre gode eksempler.
Fordelen med å bruke et mer komplett program framfor kameraprodusenten sitt "gratisalternativ" er at du da slipper å forholde deg til flere programmer samtidig.

I RAW-konverteren kan du altså endre en rekke bildeparametre, før du konverterer til ferdig bilde. Du kan altså behandle hvert enkelt bilde individuelt, gi det de justeringene og det preget du ønsker. Ofte bør du legge litt arbeid i dette, siden råbilder gjerne er litt "slappe" i utgangspunktet, både når det gjelder kontrast, skarphet og fargegjengivelse.

De fleste gode konverte har og såkalte batchverktøy for å behandle mange bilder raskt (dette gjelder gjerne ikke kameraprodusenten sitt "gratisprogram").

Fordeler og ulemper ved bruk av jpg:

Fordeler:

+ Den mest oplagte fordelen er at JPG er både raskt og enkelt i bruk.

+ I tillegg er jpg-filer en del mindre enn RAW-filer (typisk 50% til 30% mindre), noe som sparer plass både på PC og på minnekort. Det siste var et viktig argument før, med høye minnepriser, men i dag har minneprisen falt såpass mye at det utgjør små beløper. Så personlig lar jeg ikke filstørrelse påvirke mitt valg.

+ Mindre filer betyr og gjerne at kamera er raskere i seriebildeopptak. Det kan altså ta flere bilder pr sekund, og det tømmer gjerne og raskere klart for en ny serie.

Ulemper:

- Ei jpg fil innholder mindre informasjon. Dvs. at bildet blir mindre nyansert. Ei jpg-fil tåler og vesentlig mindre etterbehandling før den "sprekker opp", dvs får dårligere teknsik kvalitet. Informasjon som er gått tapt i kamera, er tapt for alltid.

Det er verdt å merke seg at ei JPG fil mister informasjon hver gang den lagres. Hver enkelt gang du lagrer gir praktisk talt ikke synlig kvalitetstap. Det er derimot viktig å være klar over at om ei fil bearbeides over tid, og deremd lagres flere ganger underveis, da vil kvalitetstapet være merkbart. Om du ikke sikrer orginalopptaket. 

Kortfatta konklusjon:

Jpg er best for den travle, litt utålmodige, eller litt "late" fotograf ;-)
Mens RAW kanskje er best for den som har nødvendig kunnskap og er villig til å bruke tid på å få best resultat.

Din konklusjon? 

Hva som er best er som sagt individuelt og gjerne situasjonsavhengig. Noen ganger vil du kanskje ha det aller beste, og har anledning til å bruke RAW, mens andre ganger er det viktigste å få bildet ferdig uten for mye arbeid.

Et mulig valg er å sette kamera til å lagre bildet både som jpg og som RAW. Da kan du bestemme deg etterpå. Viser det seg at jpg bildet er bra nok, så bruker du det direkte. Trengs det justeringer som gir kvalitetstap, da kan du i stedet konvertere råfila for akkurat det bildet.

Ulempa med en sånn strategi er at det ofte gjør kamera tregere enn nødvendig.

Selv bruker jeg praktisk talt alltid RAW. Nå fungerer det stort sett svært bra for meg, og gir bedre resultater enn bruk av JPG ville gjort. Men sånn var det ikke i starten. Da gjorde nok kamera egentlig en bedre jobb enn meg. Så har kunnskaper og erfaring økt. Og resultatene har blitt bedre. Men det harf altså kosta en del underveis.
Det fine er at jeg nå kan gå tilbake å finpusse på gamle bilder som jeg nå ikke er fornøyd med.


Dette er en omarbeida utgave av en artikkel tidligere publisert på Z-Fotokurs

Malakoff 2012 - Thea Hjelmeland

Fotoskole - Årgangsglass; svaret¨på våre våteste objektivdrømmer?

Fotografi har lett for å bli en kostbar hobby. Jeg har opplevd en del heva øyebryn når jeg forteller hva jeg kan finne på å bruke på f.eks. et objektiv. Svaret mitt er å henvise til hva f.eks. en motorsykkel koster, og da blir det som regel stilt.

Selv driver jeg f.eks en del med fuglefotografi. Der duger som regel ikke en standard telezoom. Den blir for kort, og den blir for lite lyssterk, samt at bildene rett og slett ikke blir gode nok til at de tåler særlig beskjæring. Å bruke de sammen med telekonverter er rett og slett utenkelig. Da ender vi opp med en lysstyrke på f:8 eller dårligere, og ubrukelig kvalitet.

Neste hakk opp er f.eks. Sigma 150-500/5-6,3 som koster omtrent 6000 kroner. Det er forsåvidt overkommelig, men den optiske kvaliteten skal ikke være mer enn sånn passe. Skal vi ha zoom så må vi faktisk opp i 10-12.000 før det begynner å svinge. Canon f.eks har en ganske bra 100-400/4,5-5,6 med ultralydsmotor. Sigma har og en 50-500 i dette prisleiet. Den går under kallenavnet Bigma. En del hevder at det er et bra objektiv, mens mange er negative til det. Personlig tror jeg det kan være brukbart, men det avhenger av at du er heldig å får et godt eksemplar. Først ved ca 20.000 kroner før det begynner å bli virkelig bra. For den prisen får vi en Sigma 120-300/2,8. Den skal være knallbra, og funker vistnok godt med konverter.

Gode nye fastobjektiver passende for fuglefoto starter på omtrent 20.000. For den prisen får du en Sigma 300/2,8 av god kvalitet. Mange vil hevde at 300mm blir for kort.

Skal du ha noe lenger, da begynner du fort å nærme deg prisen for en brukt motorsykkel.
Da faller liksom argumentet mitt :-(
-------------------

Apropos brukt motorsykkel. Hva med brukte objektiver? Er det et alternativ som er verdt å vurdere?

Absolutt. Det selges mye bra brukt optikk. Du får tilnærma nye objektiv for omtrent to tredeler av nypris. MEN, du bør være litt forsiktig slik at du ikke ender opp med et mandagseksemplar som en "luring" forsøker å prakke på noen andre. Derfor anbefaler jeg å kun å kjøpe fra velrenomerte selgere eller folk du kjenner og kan stole på. Å handle på finn.no f.eks kan være litt skummelt. Foto.no er mye tryggere, spesielt om du kjøper fra folk som har vært medlem ei stund, og har litt feedback fra andre kjøpere. eBay er og en grei plass å handle, så lenge du veit hvordan.

Før du eventuelt hopper på eBay kan det være lurt å lese artikkelen eBaying for Dummies
på herværende blogg.
-------------------

Men skal du ha noe virkelig gromt, så blir gjerne to tredeler av nypris ganske heftig. Så derfor spør mange seg om litt eldre optikk kan duge. Det er ikke mulig å svare entydig på det spørsmålet. Med noen få unntak så er det meste av eldre zoomoptikk ganske stusselige greier. Så der er det generelle rådet; hold deg unna (noen unntak finnes det). Fastoptikk derimot, der finnes det en god del skjulte juveler som virkelig gir mye optisk ytelse for relativt lite penger. Det finnes og en del godbiter i de litt rimeligere prisklassene

Mange styrer unna, fordi eldre optikk som regel er manuell fokus.Det er klart at autofokus er praktisk, så lenge den virkelig treffer. Men om du har et bra kamerahus (med lys fin søker) så er manuell fokus overkommelig for de fleste i de fleste situasjoner. Det er ofte og mulig å investere i fornuftige hjelpemidler som letter mauell fokus. Selv har jeg en søkerlupe som forstørrer søkerbildet 1,2x. Mattskive med splittprisme er et annet alternativ.
------------------
La oss så konkretisere litt, og kikke på noe av det som finnes av såkalt tredjepartsoptikk.

Tamron.

Tamron sine Adaptall serier er et godt eksempel på mye optikk for lite penger. Spesielt SP serien.
Adaptall objektivene til Tamron skiller seg fra mengden ved at de er basert på et adaptersystem. Det er mauell fokus, men adaptall gir blenderautomatikk (i hvert fall på Pentax). Adapterene er stort sett lette å finne f.eks på eBay. Fordelen er at det samme objektivet kan brukes på tvers av de ulike kamerafatningene. Ulempen er at de kan være litt fiklete rent mekanisk.

SP 90mm F/2.5 (modell 52B) er et klassisk makrobjektiv. I standardutgaven fokuserer det ned til 1:2, men ved hjelp av en egen mellomring fokuserer det ned til 1:1.

SP 180mm F/2.5 LD-IF (modell 63B) visstnok en optisk juvel. Jeg har ikke prøvd det selv, men de som har, får ikke fullrost det.

SP 300mm F/2.8 LD-IF (finnes i flere utgaver, 60B er den versjonen jeg kjenner) Skarp og fin så lengre det blendes litt ned. Men litt for urolig bokeh etter min smak, og litt mye CA etter min smak.

SP 400mm F/4 LD-IF (modell 65B) Etter lengre tids jakt, har jeg nå et slikt. Foreløpig er jeg svært godt fornøyd. Brukbar i senter allerede ved full åpning. Men bedrer seg selvfølgelig noe ved nedblending. Fin bokeh. Jeg planlegger etterhvert også å teste dette med konverter.

SP 2X Tele-Converter Finnes i to utgaver (modell 200F er den som er interessant), en virkelig juvel av en 2x konverter. (modell 01F skal være grei, men ikke noe eksepsjonelt)

SP 80-200mm F/2.8 (modell 30B) Har ikke prøvd dette selv, men dette skal være ett av unntakene når det gjelder zoom.

Vivitar.

Vivitar som merke er interesant. Opprinnelig ble det starta av ingeniører som var ansatt i Nikon som hadde ideer om å lage optikk hvor samme optiske formel kunne brukes på tvers av de ulike systemfatningene. Det var så vidt jeg har forstått de som skapte ideen om tredjepartsoptikk (Wikipedia). De sysla og med ideer om å lage kvalitets zoomobjektiver.

Etterhvert ble merkenavnet kjøpt opp og "misbrukt" til å selge dårlige produkter. Det betyr at Vivitar optikk med autofokus generelt har dårlig rykte på seg. Mens mye av den gamle manuelle optikken er regna for å være svært god, både mekanisk og optisk.

Vivitar 28mm F2.0 MC Close Focus Wide Angle Dette er et utrolig artig objektiv å bruke. Det er kompakt og diskret, fokus er presis og optisk ytelse er virkelig bra. Så det egner seg f.eks godt til gatefoto. I tillegg er nærgrensa helt nede på 23 cm. Så det er en liten perle å bruke f.eks på blomsterfoto.(Et lite forbehold når det gjelder ytelse, trenger motlysblender for virkelig å skinne)

Vivitar Series 1 90mm 2.5 Macro  /  Vivitar Series 1 105mm f2.5 Macro Begge disse har legendestatus. Den første er laget av Tokina. Den har rykte for å produsere en fantastisk bokeh. Derfor går den gjerne under kallenavnet Bokina. Men 105 har og et svært godt rykte. Og den er noe enklere i bruk. (90mm er avhengig av en macro extender for å gi 1:1).

Vivitar Serie 1 90-180/4,5 Flat Field Macro Zoom Jeg har ikke prøvd denne, men den skal være svært god, og en god makrozoom er absolutt ikke å forakte. Dagens makrozoomer er i hvert fall ikke mye å trakte etter i makroområdet.


Vivitar 2X Macro-Focusing Teleconvertor Dette er en 2x telerkonverter med innebygget "zoom"-mellomring. Med zoom mener jeg at du kan variere forstørrelsesgraden. Virkelig praktisk. I utgangspunktet er denne konstruert for 50mm objektiv, da gir den 1:1. Det funger med andre brennvidder, men gir da annen forstørrelsesgrad. Kombinert med en god 50mm, gir dette et bra alternativ for de som har lyst til å snuse litt på makrofoto. 

Tokina.

Tokina sin AT-X serie inneholder mye bra.  

Sjøl kjenner jeg AT-X SD 100-300/4 og AT-X 150-500/5,6 som begge er bra. Jeg solgte min 150-500 mye pga. av at lysstyrken ble litt liten for mitt behov, men optisk så holder det mål. Ikke ypperste klasse (det er tross alt en zoom, men absolutt brukbart, så lenge det blendes litt ned.). 100-300/4 er faktisk bra på største blender opp til ca 250mm. Ved 300mm krever det ett trinn nedblending. Mitt eksemplar har utvikla litt slark i noen elementer, men jeg vurderer å forsøke å reparere det.

 AT-X 300/2,8 finnes i minst to utgaver, en med og en uten AF, begge skal være bra. 

Forøvrig er makroobjektivene deres regna for å være i ypperste klasse. 

Sigma.

Sigma har jeg ikke satt meg tilstrekkelig inn i. Derfor anbefaler jeg å søke andre kilder. 
Allikevel nevner jeg et zoomobjektiv, nemlig 100-300/4. Dette er et AF-objektiv som nylig gikk ut av produksjon. Det finnes i tre ulike utgaver, hvor alle skal være svært bra. 

Det bør kanskje nevnes at Sigma har et litt frynsete rykte når det gjelder kvalitetskontroll på produksjonen sin. Om det er rettferdig skal jeg ikke uttale meg om.
-------

Dette må ikke leses som en komplett oversikt. Den bærer preg av at undertegnede er opptatt av fuglefoto og dermed teleoptikk.

b0ka love

b0ka vann https://www.demotape.no/#p=/
Gratulerer gutter :-D

Vi feirer med å resirkulere dette bildet. 

Fra bloggposten Straum på Gymmen 27.12.12.

Sånn for the record, fyren til venstre er min sønn Endre.

Malakoff 2012 - Bare Egil band

Fotoskole - eBaying for Dummies

Mange av oss har vel vært på eBay å kikka litt "for moro skyld". Du har kanskje og funnet noe interessant noe du har hatt lyst på, men så lukka nettleseren fordi du var usikker og redd for bli lurt.

Jeg har i hvert fall vært der. Men etterhvert har jeg forhørt meg litt rundt, for så å hoppe ut i det store ukjente. Et par mindre feilskjær har jeg gjort, men stort sett har jeg erfart at eBay er et trygt, og egentlig ganske greit sted å handle. I hvert fall om du tar noen enkle forholdsregler. Denne artikkelen er et forsøk på å summere opp det jeg har lært av egne og andre sine erfaringer. I hovedsak er erfaringene bygget på kjøp av brukt fotoutstyr, og de bærer kanskje preg av det.

Før du kjøper.

Det viktigste når du skal kjøpe noe er at du gjør grundig research før du handler. Før du handler bør du kjenne varen, du bør og ha satt deg grundig inn i salgsbetingelse (er de akseptable for deg?), og du bør føle deg noenlunde sikker på selgeren.

Når det gjelder de to første punktene så er som regel det forholdsvis enkelt. Du leser, studerer bildene, og er noe uklart så spør du selgeren. Gidder ikke selger å svare, da er ikke vedkommende seriøs, og da er det ikke noe å bruke tid på.

Det å bedømme seriøsiteten hos en selger kan synes umulig, men det er det som regel ikke. Måten varen og handelen presenteres på sier ofte mye. Virker beskrivelsen nøktern, og er eventuelle påstander underbygga, eller er det bare tomt markedsføringsprat? Og ikke minst virker betingelsene rimelige? Bytterett er f.eks et godt tegn.

Videre kan det og være en ide å studere eventuelle andre varer vedkommende tilbyr. De seriøse begrenser seg stort sett til å selge varer de har kunnskap om. Min erfaring er at spesialiserte selgere ofte er de beste.

Videre er det viktig å studere historikken til selgeren. Styr unna selgere med liten eller ingen historikk. Hold deg også unna selgere med mindre enn 95% positiv feedback. Sånn ca. 50-100 transaksjoner eller mer er som regel trygt. Men er du tvil så sjekk opp om det har vært påfallende mange handler i løpet av kort tid. Det er ofte tegn på svindelforsøk. Kontoer som har vært sovende ei stund, kan bli hacka (dvs at identiteten til en eBay-aktør blir stjålet), og så bruker svindlerne kontoen til å legge ut usannsynlig gode tilbud som ikke er reelle. Dette dreier seg ofte om (ofte påfallende) lave "Buy It Now" salg, som lokker folk til raske avgjørelser.

En del auksjoner er ikke åpne for alle. Selgere fra USA for eksempel begrenser ofte auksjonenen til US only. Min erfaring er at de ofte er villige til å gjøre unntak om du spør høflig. Veldig ofte er det egentlig østblokkland, og en del asiatiske og afrikanske land de ønsker å unngå. Kjøpesterke nordmenn er ofte velkomne når det kommer til stykket.

Når du har bestemt deg for å prøve deg.

I prinsippet er det to typer handel på eBay. Buy It Now er enkelt og greit. Der betaler du kjøpssum og frakt og så er handelen din.

Hvis ikke forgår salget som en auksjon. Det er mange taktikker du kan bruke når du byr. Det er vanskelig å gi generelle gode råd om auksjonstaktikk. Men vær klar over at såkalt sniping er utbredt. Dvs en del sitter på gjerdet til like før auksjonen avsluttes, og så prøver de seg med et bud i siste sekund. Derfor kan det være fornuftig å bruke autmatiske bud på slutten. Du legger rett og slett inn et maks bud, og så gjør eBay resten av jobben før deg. Følger auksjonen for deg, og byr på dine vegne når noen har budt over deg. Sjansene for å bomme tidsmessig blir mindre da.

Uansett taktikk, så er nok hovedregelen at du bør bli enig med deg selv hva du vil før du begynner å by. Du kan lett bli din verste fiende, om du lar følelsene løpe av med deg i et øyeblikks handlekåthet.

Apropos korttenkte avgjørelser. Ikke glem at frakt kommer i tillegg. Moms beregnes av salgssum pluss frakt. Eventuell toll meiner jeg beregnes av selve kjøpssummen (fotoutstyr er forresten tollfritt). Toll og moms kreves ofte inn av speditør. Det er heller ikke uvanlig med et ekspedisjonsgebyr på slike tjenester. En del speditører leverer ikke ut varen før du kan dokumentere at dette er betalt.

Når handelen skal avsluttes.

eBay handel handler i likhet med de fleste andre handler mye om tillit. God feedback er grunnlaget for tillit. Derfor er det viktig å betale prompte når du har fått tilslaget på en handel. Da er det vanligvis bare å sette seg ned å vente. eBay systemet vil kanskje be deg om å gi tilbakemelding på handelen, men det ignorerer du, til du har mottatt, inspisert, og eventuelt prøvd varen. Hvis du av en eller annen grunn ikke har anledning til å inspisere varen med en gang, så gjør du selger oppmerksom på dette på forhånd. Selger er nemlig opptatt av rask tilbakemelding. Selger "lever" nemlig av god feedback.

Normalt betales en eBay-handel via PayPal. PayPal er effektivt og gir deg litt ekstra sikkerhet. Du kan nemlig reise krav overfor selger via PayPal. Derfor bør du helt klart avvise alle eventuelle forslag om å gjøre opp en handel privat. Når du først har satt opp en PayPal konto, er det uhyre enkelt å betale via kredittkortet ditt. Men det å få satt den opp kan være litt knotete. Jeg har selv brent meg på dette. En viktig handel gikk i vasken for meg (og det gikk stygt ut over feedback prosenten min), fordi kredittkortet mitt tilsynelatende ikke ville overføre penger.

Med tanke på at det er viktig å gjøre opp raskt, anbefaler jeg derfor å gjøre det så fort du har bestemt deg for å prøve å handle på eBay.

eBay for gjerrigpomper. 

Med litt forarbeid og en liten porsjon flaks kan du som sagt gjøre gode handler på eBay. Har du tid, kan du enkelt sørge for at du "veit" at du gjør en god handel til en riktig pris. Trikset er bare å følge med hva en vare går for over tid. eBay har to enkle verktøy som gjør dette lett. Det første er muligheten til å lagre et søk. Bare klikkSave i selve søkefeltet, da lagrer du søket, og kan bestille epost ved treff, bare ved å huke av et valg for dette. Du kan vider klikke Add to Watch List på sida for en annonse. Da kan du følge handelen helt til den avsluttes. Gjør du dette med en vare du jakter på vil du få et godt innblikk i hva som er en god pris for den.

Under ser dere eksempel på en slik Watch list.  Dette er altså søk jeg har lagra for å følgre med på priser over tid. Den forteller oss at Pentax FA 50mm f:1,4 selges for mellom $202 og $224. Da veit jeg at hvis det er viktig for meg med et godt kjøp så bør jeg stoppe på ca $200. Vil jeg derimot sikre at jeg vinner en auksjon (i hvert fall nesten sikre meg), så legger jeg inn ei øvre autobud grense på $250.

Utgangspunktet for denne artikkelen er som sagt å prøve å spare penger på kjøp av fotoutstyr. Er du på jakt etter rimelig optikk kan artikkelen Årgangsglass - svaret på våre våteste objektivdrømmer? på herværende blogg være verdt et studium.

Malakoff 2012 - Svelekameratane

Hvorfor tar du bilder?

De aller fleste mennesker i vårt samfunn fotograferer. Hvorfor gjør vi det egentlig?
Jeg har noen svar på hvorfor jeg gjør det. Men i denne posten har jeg lyst til å først høre ditt svar. Derfor håper jeg at du kan prøve å gi et svar i kommentarfeltet under.

Så vil jeg forsøke å svare selv etterhvert.

Fotoskole - Kontroll over dybdeskarphet: Hyperfokalavstand

Dette er siste artikkel, i serie av tre, om dybdeskarphet. Her skal vi ta for oss begrepet (eller kanskje heller virkemidlet) hyperfokalavstand. Vi skal se på hva det betyr, og hvordan det kan brukes i praktisk fotografering.
:
De to foregående artiklene var:

1. MaritimTim Fotoskole - Kontroll av dybdeskarphet = Kontroll av betrakteren. Der tok vi for oss hva dybdeskarphet er, og hvordan det kan brukes som kreativt virkemiddel.
2. MaritimTim Fotoskole - Dybdeskarphet, hvordan beregner vi DOF?

Disse kan raskt oppsummeres med at dybdeskarphet er et viktig kreativt virkemiddel fordi skarphet langt på vei leder betrakterens øyne. Videre bestemmes dybdeskarphet av parametrene perspektiv og blenderåpning. Til slutt så vi på hvordan dybdeskarphet kan beregnes bla. ved hjelp av såkalte DOF-kalkulatorer.

Er du ikke helt fortrolig med dette stoffet anbefaler vi at du leser disse. før du går videre.
--------------------------------------------------

Hyperfokalavstand er et verktøy vi kan ta i bruk når vi ønsker maksimal dybdeskarphet .f.eks. i et landskapsbilde. Det finnes flere definisjoner på begrepet hyperfokalavstand. Men den som etter mitt syn er lettest å forstå, og er mest anvendelig i praktisk bruk er denne:

Hyperfokalavstanden er det nærmeste planet sett fra et kamera som blir (akseptabelt) skarpt ved en bestemt blenderåpning når objektivet er innstilt på uendelig. 

Vi kan enkelt finne hyperfokalavstanden ved å bruke en DOF-kalkulator som f.eks DOFMaster.

Den ser slik ut:

La oss leke litt med tall, og se hva vi kan bruke hyperfokalavstanden til:

Her har vi valgt et kamerahus med crop-faktor 1,5x, 20mm brennvidde og blender f:16.
Dette gir en hyperfokalavstand på 1,27 meter.


Velger vi et Canon kamerahus med crop-faktor 1,6x så ender hyperfokalavstanden seg litt til 1,34 meter. Dette har som regel liten praktisk betydning. Men om vi hadde valgt et såkalt fullformathus i nedtrekksmenyen så er plutselig hyperfokalavstanden 0,85 meter. Så vær nøye på å velge rett hus i det første feltet.

Hvis så  videre ser på et 18-55 kit/normal-zoom på kamerahus med crop-faktor 1,5x.

Velger vi den lengste brennvidda på 55mm, og en blenderåpning på f.eks. f:8 så vil bildet være akseptabelt skarpt fra uendelig ned til 19 meter. Ikke så veldig anvendelig kanskje, men nyttig å vite.

Zoomer du derimot ut til 18mm og bruker samme blenderåpning (f:8), vil bildet bli akseptabelt skarpt helt ned til ca 2 meter. Da begynner det virkelig å ligne på noe vi kan ha nytte av. Vi kan f.eks plassere ei grind i forgrunnen i et utsiktsbilde, og få både grind og bakgrunn i fokus.

Men det stopper ikke der. Vi kan få enda mer ut av dette hvis vi fokuserer på hyperfokalavstanden. 

Da vil bildet bli akseptabelt skarpt også på det halve av hyperfokalavstanden. (Slik som vist i fig 1.) La oss se på dette i DOFMaster sin kalkulator:

Vi velger kamerahus og taster inn 55mm og blender f:8 Det viser en hyperfokalavstand på 19 meter.
Bruker vi det tallet (altså hyperfokalavstanden 19 meter) og fører det inn i feltet "Subject distance" da leser vi av en "Near Limit" på 9,49 meter

Da nærmer vi oss kanskje noe vi kan bruke til noe kreativt.

Zoomer vi ut igjen til 18mm, og fokuserer på hyperfokalavstanden 2 meter og halverer det. Da ser vi at bildet blir akseptabelt skarpt helt ned til ca 1 meter. Det utvider bruksområdet betrakelig. Da kan vi f.eks plassere blomster i forgrunnen.

Når vi bruker hyperfokalavstaden kan vi beregne nærgrensa for akseptabel skarphet ved hjelp av en DOF-kalkulator. Men med litt erfaring og kunnskap kan vi beregne hyperfokalavstanden ved hjelp av relativt enkel hoderegning når vi ikke har tilgang på hjelpeverktøy til å regne for oss.

Når vi vet at hyperfokalavstanden er 2m ved 18mm og f:8, kan vi enkelt beregne den ved f:11. Reduseres blenderen med ett trinn, da reduseres hyperfokalavstanden med ca 1/4 til 1,45 meter. Økes blenderen til f:5,6 da økes hyperfokalavstanden ca 1/3 til ca 2,9 meter. Helt nøyaktig blir ikke dette uten at du er mye bedre i hoderegning enn undertegnede. Men min omtrentlige metodikk burde gi en ganske god pekepinn om hvordan dette fungerer. (Om noen har lyst til å bidra til artikkelen, så kom gjerne med formlene i kommentarfeltet).

Av dette kan vi avlede at hyperfokalavstanden dobles når blenderen økes med to trinn. Videre at den halveres tilsvarende om blenderen minkes to trinn.
Dette vil si at ved 18mm og f:8 dobles den ca 4 meter ved f:4, og halveres til ca 1 meter ved f:16.

La oss så hvordan brennvidde påvirker regnestykket. Ganger vi 18mm med 2, og runder til noe litt mer praktisk, nemlig 35mm, så blir hyperfokalavstanden ca 8 meter (7,7m). Av dette kan vi avlede at en dobling av brennvidde fører til en firedobling av hyperfokalavstanden.
Da har vi kommet oss så langt at de mer matematisk anlagte kan kose seg videre på egen hånd.

La til slutt kikke på et praktisk eksempel laget for anledninga.

Jeg er glad i utsikta min, men i dag var lyset ganske flatt og kjedelig. Så derfor kan det være en ide å prøve noe pent i forgrunnen for å gjøre bildet litt mer interessant. Det er fortsatt jul i stua, så vi finner oss en glassengel.

Hele veien har jeg fokusert manuelt. 
Klikk på bildene for å se dem større. Du finner dem i fullt format i dette albumet.
https://picasaweb.google.com/112148184647113090834/FotoskoleHyperfokalavstand#

f:4 og 20mm. Fokusplanet er uenedlig, altså på bakgrunnen. 
Det gir skarp bakgrunn, og skarp mellomgrunn, mens engelen er sterkt ute av fokus. 

 f:4 og 20mm. Fokus 0,6m, på engelen.
Dette gir skarp engel og delvis sløra bakgrunn.

 f:8 og 20mm. Fokus på bakgrunn
Engelen er nå skarpere enn idet første forsøket. Men den er langt fra skarp.

 f:8 og 20mm. Fokus på engel.
Bakgrunnen trer tydeligere fram, men den er langt fra skarp.

f:16 og 20mm. Fokus på bakgrunn.
Engelen er klart skarpere enn det første eksemplet.

(Vi ser og at sensoren trenger en liten rens, bla. til høyre for engelen aner vi skyggen etter et støvkorn)

f:16 og 20mm. Fokus på engelen.
Landskapet er vesentlig skarpere enn i foregående eksempel hvor fokus ligger på engelen.  Ikke desto mindre mangler det noe på at bakgrunnen kan kalles akseptabelt skarp.

f:16 og 20mm. Fokus ligger på utregna hyperfokalavstand, dvs. ca 1,27 meter.
Bakgrunnen er akseptabelt skarp. Engelen skal teoretisk og være akseptabelt skarp. Den framstår som skarp sett her på bloggen.












Men i full forstørrelse kan vi ane at den ikke er så skarp som ønskelig. Trolig skyldes dette at litt unøyaktighet når vi har stilt inn objektivet på 1,3 meter (1,3m er nemlig ikke tydelig markert på avstandsskalaen)

Dette gir oss anledning til å trekke fram et lite tilleggspoeng; nemlig at det kan være greit å legge inn litt ekstra feilmargin på de mest kritiske bildene. 

Fotoskole - Dybdeskarphet, hvordan beregner vi DOF?

For å få fult utbytte av denne artikkelen bør du ha en viss kjennskap til begrepet dybdeskarphet, og de tekniske virkemidlene brennvidde, fokusplan og blenderåpning. Er dette ukjent for deg, eller du trenger å friske opp litt, så anbefaler vi at du først leser denne Fotoskole artikkelen. 

Kjært barn har gjerne mange navn. Det gjelder i høyeste grad for dybdeskarphet. Det finnes en haug med synonymer; skarphetsdybde, dybdefokus, er kanskje de som er mest brukt. Men den engelske tekniske forkortelsen DOF er og ofte brukt i litteraturen. DOF står for Depht Of Field, og er ganske selvforklarende.
Som nevnt (i artikkelen det henvises til i avsnittet over), så styres DOF av parametrene brennvidde, avstand og blenderåpning.

Skal du bruke DOF som et virkemiddel i din fotografering står du selvfølgelig fritt til å eksperimentere. Leke deg med ulike bildevinkler og blenderåpninger og ta resultatene som de kommer. Er du bevisst i din utforsking av virkemiddelene, vil du etterhvert bygge deg opp nyttig erfaring.

Om du derimot ønsker deg forutsigbarhet blir du nødt til å gå litt mer metodisk til verks. De fleste eldre objetiver (og del av de mer profesjonelle moderene) har markert avstandsskala, hvor dybdeskrapheten ved ulike brennvidder og blendere er markert. Nyttige verktøy, men desverre ikke alltid nøyaktige nok.

Skal vi få full kontroll må vi regne oss fram til de rette verdiene. Dette er ganske kompliserte utregninger, derfor kan det være verdt å sjekke f.eks. verktøyene vi finner på DOFMaster.com. Der ligger det bla. en nyttig online DOF-calculator  som ser omtrent slik ut.

Legg inn først kamerahuset du bruker (sensorformatet er en del av utregninga),
så velger du ønsket brennvidde, blenderåpning og avstand,
trykk så Calculate.





(Vi anbefaler forresten ikke å velge mindre blenderåpning enn f:11 for de mest kritiske opptakene. Da faller nemlig den generelle skarpheta pga et optisk fenomen kalt diffraksjon. Beveger du deg videre til f:22 da begynner skarphetstapet virkelig å bli merkbart).

Videre finner du lignende applikasjoner for mobiltelefoner og nettbrett på DOFMaster.com. Selv har jeg prøvd Android versjonen, den fungerer bra. Du finner forresten også en del nyttige engelskspråklige artikler om DOF på dette domenet.

Det bør kanskje nevnes at det og finnes en rekke andre leverandører av DOF-kalkulatorer til ulike operativsystemer.

Til slutt, la oss se på hvordan vi kan bruke avstandsmarkeringene og dybdeskarphetskalaen på et eldre objektiv, eksemplet vi bruker er et Vivitar Serie 1 28mm f:2 macro montert på et eldre analogt såkalt fullformathus.

Zoomer vi inn på objektivet ser vi at blenderen er innstilt på f:4 

Den røde prikken på ring nummer to er avstandsmarkeringen. På samme ringen ser vi dybdefokusskalaen. Som vi ser telles blenderåpninge først ned for så å telles opp igjen. Det er markeringene for dybdeskarphet for henholdsvis f:16, f:11, f:8 og f:4. 

Blender f:4 er altså valgt. Det betyr at vi skal ta utgangspunkt i 4-tallene på ring 2. Ser vi så på de grønne avstandsmarkeringene på fokusringen leser vi da av at 1,5 meter til 3 meter blir akseptabelt skarpt.  

Dette eksemplet forteller oss at alt mellom 3 meter og uendelig skal bli akseptabelt skarpt. 


 



En del moderne objektiver har altså tilsvarende markeringer. Etter vårt syn er svært nyttig verktøy.


Videre lesing:

www.cambridgeincolour.com har blant mye annet nyttig stoff en artikkel om DOF

Vi har og skrevet en artikkel om bruk av hyperfokalavstand, et svært nyttig begrep for maksimal skarphet. Følg med.

Fotoskole - Kontroll av dybdeskarphet = kontroll av betrakteren.

Skarphet er kanskje vårt viktigste tekniske virkemiddel når vi fotograferer. Dette fordi skarphet leder blikket vårt når vi ser på et bilde. Øyet søker ofte automatisk det området i et bilde som er skarpest. Så ved hjelp av skarphet kan vi lede betrakterens oppmerksomhet.

Vi kan fokusere oppmerksomheta om en liten del av motivet f.eks personen i forgrunnen i et portrett, eller vi kan fordele oppmerksomheta mer likt i bildeflata. Ved landskapsfoto ønsker vi kanskje å skape dybdevirkning i bildet ved å plassere noe interesant i forgrunnen. For at det skal fungere bør ofte både forgrunn og bakgrunn være tilstrekkelig skarpt. Eller vi ønsker kanskje å fordele oppmerksomheta i motivet fordi hele motiver er like viktig.
 

Vi kan si at dybdeskarpheten bestemmes av tre forhold:

• Brennvidden på objektivet, altså vidvinkel eller tele (eller zoom som noen foretrekker å kalle det). Vidvinkel gir større dybdeskarphet enn tele.
• Avstand til motivet (eller fokusplanet). Altså hvor langt vekk objektivet fokuserer. Er avstanden mellom motiv og kamera kort, blir dybdeskarpheta liten. Trekker du deg derimot vekk fra motivet så øker dybdeskarpheta.
• Blenderåpning, eller lysmengden objektivet slipper inn. Stor åpning (lite tall, f.eks f:2,8) gir liten dybdeskarphet, mens liten åpning (større tall, f.eks. f:16) gir større dybdeskarphet.

 Det kreves altså ekstra omtanke i valg av brennvidde, blenderåpning og avstand (fokuspunkt eller fokusplan) for å oppnå kontroll over dybdeskarpheta i et bilde.

Det er verdt i merke seg at brennvidde og avstand i realiteten bestemmer perspektivet. Så vi kan altså si at vidt perspektiv gir stor dybdeskarphet, mens trangt perspektiv gir liten dybdeskarphet.

For å forenkle kan vi altså si at bildevinkel og blenderåpning avgjør dybdeskarpheten.

La oss se på et enkelt lite eksempel som viser hvordan ulike valg av blenderåpning kan endre karakteren i et bilde.
Alle bildene er tatt med samme objektiv; et fast 50mm f:1,4,
og fra samme standpunkt, med en fokusavstand på ca 1,2 meter.

F:2
Gir en kraftig sløra bakgrunn. Dråpene på vinduet bare antydes. Noe som gjør at bildet nærmest blir et "portrett" av selve julestjerna.

F:5,6
Gir og en sløra bakgrunn, men landskapet antydes. Dråpene på vinduet er tydelige dråper. Bladene i planten oppe til venstre begynner og å bli en del av bildet.
Vi nærmer oss et landskapsbilde med forgrunn.

F:11
Ved første øyekast, ikke så ulikt bild to. Det er fortsatt en del igjen før bakgrunnen er skarp. Men f.eks bygningene framstår mye tydeligere. Dråpene er skarpe over hele ruta.



Objektivet jeg har brukt er litt spesielt. Det er ikke alle har tilgang på 50mm f:1,4.

Så de to siste eksemplene er nok mest relevante for folk flest, som gjerne har en 18-55 kitzoom med mindre blenderåpning.

Men det finnes gode manuelle objektiver tilgjengelige i ulike bruktmarkeder. De kan ofte plukkes opp for noen få hundre kroner, og er svært solide og av ypperste optisk kvalitet. Det finnes og nye 50mm f:1,8 å få tak i. De er desverre ikke i samme klasse som eldre brukt optikk gjerne er. Men de er forholdsvis rimelige de og (rundt tusenlappen).
Så 50mm og f:2 o.l. er innen rekkevidde, for de som virkelig ønsker å eksperimentere med liten dybdeskarphet. Det anbefales på det varmeste.

Oppsummering:

Ønsker i å rette oppmerksomheta mot ett enkelt objekt f.eks i et portrett, da anvender vi gjerne et trangt perspektiv, og en stor blenderåpning (lavt f:tall).
Ønsker vi virkelig å isolerer motivet fra bakgrunnen, så trekker vi det vekk fra denne. Jo større avstanden mellom motiv å bakgrunn er, så mer uklar og mindre framtredende vil bakgrunnen bli. Men glem ikke stor blenderåpning.

Ønsker vi derimot større skarphetsplan, da bruker vi et videre perspektiv, og mindre blenderåpning (høyere f:tall). 

Videre lesing:

I neste Fotoskole artikkel ser vi på hvordan vi kan beregne oss fram til dybdeskarpheten ved hjelp av ulike såkalte DOF-kalkulatorer. Det å leke seg med slike DOF-kalkulatorer kan bidra til å øke forståelsen for temaet.

I en tredje artikkel går vi videre, introduserer ordet hyperfokalavstand, og ser på hvordan vi kan anvende dette mystiske begrepet i praktisk fotografering.

Vi anbefaler og å lese denne engelskspråklige artikkelen på www.cambridgeincolour.com