Tuesday, January 1, 2013

Fotoskole - Kontroll av dybdeskarphet = kontroll av betrakteren.

Skarphet er kanskje vårt viktigste tekniske virkemiddel når vi fotograferer. Dette fordi skarphet leder blikket vårt når vi ser på et bilde. Øyet søker ofte automatisk det området i et bilde som er skarpest. Så ved hjelp av skarphet kan vi lede betrakterens oppmerksomhet.

Vi kan fokusere oppmerksomheta om en liten del av motivet f.eks personen i forgrunnen i et portrett, eller vi kan fordele oppmerksomheta mer likt i bildeflata. Ved landskapsfoto ønsker vi kanskje å skape dybdevirkning i bildet ved å plassere noe interesant i forgrunnen. For at det skal fungere bør ofte både forgrunn og bakgrunn være tilstrekkelig skarpt. Eller vi ønsker kanskje å fordele oppmerksomheta i motivet fordi hele motiver er like viktig.
 







Vi kan si at dybdeskarpheten bestemmes av tre forhold:
  • Brennvidden på objektivet, altså vidvinkel eller tele (eller zoom som noen foretrekker å kalle det). Vidvinkel gir større dybdeskarphet enn tele.
  • Avstand til motivet (eller fokusplanet). Altså hvor langt vekk objektivet fokuserer. Er avstanden mellom motiv og kamera kort, blir dybdeskarpheta liten. Trekker du deg derimot vekk fra motivet så øker dybdeskarpheta.
  • Blenderåpning, eller lysmengden objektivet slipper inn. Stor åpning (lite tall, f.eks f:2,8) gir liten dybdeskarphet, mens liten åpning (større tall, f.eks. f:16) gir større dybdeskarphet.
 Det kreves altså ekstra omtanke i valg av brennvidde, blenderåpning og avstand (fokuspunkt eller fokusplan) for å oppnå kontroll over dybdeskarpheta i et bilde.
Det er verdt i merke seg at brennvidde og avstand i realiteten bestemmer perspektivet. Så vi kan altså si at vidt perspektiv gir stor dybdeskarphet, mens trangt perspektiv gir liten dybdeskarphet.

For å forenkle kan vi altså si at bildevinkel og blenderåpning avgjør dybdeskarpheten.

La oss se på et enkelt lite eksempel som viser hvordan ulike valg av blenderåpning kan endre karakteren i et bilde.
Alle bildene er tatt med samme objektiv; et fast 50mm f:1,4,
og fra samme standpunkt, med en fokusavstand på ca 1,2 meter.

F:2
Gir en kraftig sløra bakgrunn. Dråpene på vinduet bare antydes. Noe som gjør at bildet nærmest blir et "portrett" av selve julestjerna.


F:5,6
Gir og en sløra bakgrunn, men landskapet antydes. Dråpene på vinduet er tydelige dråper. Bladene i planten oppe til venstre begynner og å bli en del av bildet.
Vi nærmer oss et landskapsbilde med forgrunn.


F:11
Ved første øyekast, ikke så ulikt bild to. Det er fortsatt en del igjen før bakgrunnen er skarp. Men f.eks bygningene framstår mye tydeligere. Dråpene er skarpe over hele ruta.



Objektivet jeg har brukt er litt spesielt. Det er ikke alle har tilgang på 50mm f:1,4.

Så de to siste eksemplene er nok mest relevante for folk flest, som gjerne har en 18-55 kitzoom med mindre blenderåpning.

Men det finnes gode manuelle objektiver tilgjengelige i ulike bruktmarkeder. De kan ofte plukkes opp for noen få hundre kroner, og er svært solide og av ypperste optisk kvalitet. Det finnes og nye 50mm f:1,8 å få tak i. De er desverre ikke i samme klasse som eldre brukt optikk gjerne er. Men de er forholdsvis rimelige de og (rundt tusenlappen).
Så 50mm og f:2 o.l. er innen rekkevidde, for de som virkelig ønsker å eksperimentere med liten dybdeskarphet. Det anbefales på det varmeste.

Oppsummering:

Ønsker i å rette oppmerksomheta mot ett enkelt objekt f.eks i et portrett, da anvender vi gjerne et trangt perspektiv, og en stor blenderåpning (lavt f:tall).
Ønsker vi virkelig å isolerer motivet fra bakgrunnen, så trekker vi det vekk fra denne. Jo større avstanden mellom motiv å bakgrunn er, så mer uklar og mindre framtredende vil bakgrunnen bli. Men glem ikke stor blenderåpning.

Ønsker vi derimot større skarphetsplan, da bruker vi et videre perspektiv, og mindre blenderåpning (høyere f:tall). 

Videre lesing:

I neste Fotoskole artikkel ser vi på hvordan vi kan beregne oss fram til dybdeskarpheten ved hjelp av ulike såkalte DOF-kalkulatorer. Det å leke seg med slike DOF-kalkulatorer kan bidra til å øke forståelsen for temaet.

I en tredje artikkel går vi videre, introduserer ordet hyperfokalavstand, og ser på hvordan vi kan anvende dette mystiske begrepet i praktisk fotografering.

Vi anbefaler og å lese denne engelskspråklige artikkelen på www.cambridgeincolour.com