Fototskole: Bruk av stativ

Mange fotografer bruker svært mye energi på å tenke utstyr. Det handler om kamera, linse (eller objektiv som det egentlig heter), lukkertider, blenderåpning osv. Mens stativet det ofrer de knapt en tanke.

En del fotografer har ikke en gang noe som kan kalles et skikkelig stativ. De har kanskje brukt tusenvis av kroner på utstyret sitt forøvrig, mens stativet deres er noe skaberakkel de arva fra en onkel som brukte selvutløser for å være med på familiebildene en gang på åttitallet.

Når de så en sjelden gang skal bruke stativ, så ser de det som noe irriterende heft, som kommer i veien for fotograferinga. Det er kanskje ikke så rart. Det du gjør sjelden, oppleves gjerne som noe fremmed og vanskelig. Derfor en blogg-artikkel for å hjelpe folk med å bli mer fortrolige med stativ og stativbruk.

Et godt stativ er stødig, lett å sette opp, lett og justere, og lett å transportere. Det bør og tåle bruk over tid. Disse kravene gjør at et bra stativ gjerne koster noen kroner. Til virkelig krevende bruk kan det dreie seg om flere tusen kroner. Mens til mer normalt bruk finnes det gode stativer fra omlag 1500 kroner og et stykke oppover. Det handler om en del penger, men husk at et godt stativ er laget for å vare mye lenger enn et kamerahus.

Før vi går løs på bruken, la oss sette ord på hvorfor vi bruker stativ:

• Det handler kanskje først og fremst om å gi et stabilt fundament for kamera, for å sikre skarpe bilder. 
• Det kan og være et verktøy for å hjelpe fotografen til å komponere gode bilder. Det at det tar litt tid å sette opp et stativ gjør oss gjerne litt mer bevisst i forhold til komponeringa. Stativet gjør det og lettere å vurdere hvordan en komposisjon vil fungere. 
• Vi kan og bruke stativ for å sette kamera på plasser det er vanskelig å oppholde seg, ta gode panormabilder er et annet bruksområde. Vi kan bruke det slik som onkelen over brukte sitt osv.

La oss videre se litt på når vi trenger stativ for å unngå bevegelsesuskarphet. Det er nemlig ikke slik at stativ alltid gir skarpere bilder. Det jeg tar utgangspunkt i når jeg vurderer dette er brennvidde på objektivet og lukkertid. Det er vanlig å si at lukkertida bør være like kort som brennvidda. Dvs at en standard 18-55 kitzoom krever omtrent 1/50s for å gi skarpe bilder ved 55mm. Zoomer du ut til f..eks 18mm snakker vi omtrent 1/20s osv. Dette forutsetter at fotografen holder kamera godt. Da kan det være fornuftig å begynne å tenke stativ ved 1/100s og nedover, for å være på den sikra sida. Et standard teleobjektiv går gjerne til 200-300mm. Da kan det være fornuftig å prøve å holde seg over 1/500s for å være sikker.

Moderne fotoutstyr har gjerne bildestabilisering. Når den er aktivisert bidrar den til å stabilisere bildet, altså gi skarpe bilder. Det betyr at vi ofte kan få skarpe bilder på atskillig lengre lukkertider enn disse. Men et stativ er mye mer forutsigbart. Det virker mer eller mindre likt hver gang, mens stabilisering er rimelig kompliserte greier, som hele tida varierer virkningsgraden. Så for de viktige bildene kan det være lurt å ikke ta med stbailiseringa i "trenger jeg stativ nå" vurderinga.

Bruker du stativ, så bør eventuell bildestabilisering konsekvent være av. Stativet kan nemlig lure stabiliseringa, noe som er ekstremt lite forutsigbart, og kan føre til uskarpe bilder. En del stabiliseringssystemer slår seg automatisk av når du setter kamera på stativ. Er du usikker på om dette gjelder ditt, slå det helt av.

Da er vi endelig klar til  å snakke om selve bruken av stativet.

Når vi setter opp stativet er det ofte praktisk å løsne stramminga på alle tre beina samtidig. For å få dem omtrent like lange kan det være greit  først justere ett omtrent passe, for så å sette stativet rett, og slippe de andre beina på bakken/gulvet til samme høyde. Så strammer du delvis, før du prøver om høyden er rett. Er den det strammer du skikkelig, er den ikke justerer du litt. Ikke så veldig viktig for resultatet, men det gjør ting enklere og raskere. Enkelt og raskt er bra.

For at stativet skal bli så stødig som mulig er det en del ting å tenke på. For det første så fraråder jeg å trekke ut sentersøyla så sant det ikke er helt nødvendig. Grunnen er rett og slett at sentersøyla som regel er det klart svakeste leddet på et stativ. Videre kan det være lurt å ikke trekke ledda fult ut. De blir en god del stødigere om du dytter litt tilbake før du strammer.

God kontakt med underlaget er første bud for god stativbruk. Er vi ute i skog og mark forsøker vi å leite opp i hvert fall én stein, éi rot eller lignende, som vi kan sette i hvert fall en av føttene på. Om stativet ditt har det, så bør du bruke såkalte spikes når du er ute. Det hjelper virkelig når du leiter etter solid feste. Er det litt vekt i stativet, kan det og være lurt å la vekta jobbe for deg når du setter det fra deg. Løft det litt opp, sikt godt, og slipp det der du vil ha det.




Innendørs er det ofte best å bruke gummiføtter. Ikke bare fordi spikes kan ripe opp underlaget, men òg fordi harde spikes har en tendens til å gli på underlaget når det er hardt og glatt. 

Litt ekstra småtriks. 

Ekstra vekt kan virke stabiliserende (så sant vi ikke overbelaster stativet). Derfor har en del stativ en egen krok på sentersøyla, som er bergna på nettopp dette. Der kan vi henge f.eks kameraveska, med eventuelt en stein eller to oppi.

Vi bør og være ekstra obs på avtrykket når vi bruker stativ. Det hjelper fint lite med all verdens omsorg lagt i alle andre detaljer, om vi rugger kamera når vi trykker på utløseren. Snorutløser kan derfor være et svært nyttig vektøy. Da slipper du å være i berøring med kamera i det hele tatt.En snorutløser er som regel svært rimelig.

De fleste kamera har bevegelige deler som lager vibrasjoner når du tar bildet. Disse kan gi bevegelsesuskarphet. Et speilreflekskamera som mange såkalte avanserte fotografer bruker har et speil som flytter seg en brøkdel av et sekund før bildet tas, og en lukkermekanisme.Speilet representerer her som regel det største problemet. Derfor kan det være fornuftig å bruke en finesse som finnes på en del avansert kameraer som kalles MLU (Mirror Lock Up) eller på norsk, speillåsing. Da vippes speilet opp noe som gir kamera anledning til å stabilisere seg før bildet tas. Andre kameraer har selvutløser, som låser speilet før bildet tas. Dette gjør omtrent samme nytta.

---------
Tema stativbruk er stort. Større enn det bloggformatet gir rom for. Jeg har vel allerede tøyd det i lengste laget. Men jeg har altså mer stoff på lur. Derfor en oppfølger om stativbrukens formel 1 klasse; fuglefoto (lenke)