Tuesday, February 5, 2013

Fotoskole - Eksponering, del 1

Dette er første artikkel i en serie artikler om eksponering

Først introduserer vi noen begreper, og gir en liten innføring i  eksponeringskompensasjon i sin aller enkleste form. 

Så skal vi etterhvert se på hvordan lysmåleren virker, og hvordan vi best kan vurdere om et bilde er rett eksponert.


Å fotografere blir ofte omtalt som å male med lys. Noen hevder at det er betydninga av ordet. Sannheta er at det betyr å tegne med lys. Uansett så fanger begrepet "å male med lys" selve essensen i det å fotografere. Det handler om å fange lys på ei lite flate, for så å kunne gjengi det samme lyset på ei anna flate. Altså å skape et bilde ved å fange lys.

Når tar et bilde så eksponerer vi altså sensoren eller filmen for lys. Når vi snakker om ekspnering, så snakker vi gjerne egentlig om eksponeringsverdien, altså en måleenhet for hvor mye lys filmen eller sensoren fanger. Eksponeringsverdi forkortes gjerne til EV. I engelsk fotolitteratur brukes også begrepet EV, der står det for Exposure Value.

Lav EV gir mørke bilder, mens høy EV gir lysere.

Når vi fotograferer er det tre parametre som styree eksponeringa, nemlig:
  • Lysåpninga, eller blenderåpninga i objektivet.
  • Hvor lenge mediet blir belyst, gjerne kalt lukkertid.
  • Mediet (filmen eller sensorer) sin hurtighet, eller følsomhet gjerne omtalt som ISO. Dette er altså en benevnelse for hvor effektivt sensoren fanger lyset.
Alt dette styrer gjerne et moderne kamera automatisk for oss. Vi kan peke på motivet å trykke på utløseren, og så tenker eksponeringsautomatikken for oss. Den skal da sørge for at det ferdige bildet blir passelig mørkt eller lyst. Kamera måler lyset, og setter disse tre parametrene, uten at vi behøver å tenke over det. Så i utgangspunktet kan vi bare peke, og så fyre løs alt vi lyster.

Men av ulike grunner så funger ikke automatikken alltid helt som ønska. Det kan være fordi lysmåleren blir lurt og måler direkte feil, eller fordi vi ønsker noe annet enn det kamera er innstilt til å gjøre. Da blir ikke resultatet som ønska, og da får vi behov for å ta over litt kontroll over eksponeringa. Gjøre det mørkere eller lysere enn normert eksponering.

Hvordan korrigere eventuelle feil?

Det er enkelt med de fleste litt avanserte kameraer. De har mulighet til å stille inn eksponeringskompensasjon, gjerne kalt eksponerings-komp. Ved hjelp av den funksjonen kan du velge kompensasjon. Kamera regner å automatisk ut de korrekte verdiene for blender, lukker og følsomhet, i samsvar med det programmet som er valgt, men det tar da altså hensyn til fotografen sine ønsker.

Hvordan du gjør dette i praksis på ditt kamera, det må du nesten finne ut selv. Enten ved bare å prøve deg fram, eller ved å sjekke manualen, eller ved å spørre folk som har erfaring med tilsvarende modell som din. Det kan og hende du har nytte av følgende generelle tips.

En del kameraer har et eget hjul for eksponeringskompensasjon.
Til venstre ser du et eksempel på et slikt innstillingshjul. 
 
På andre må du inn i en eller annen form for meny for å kompensere eksponering.(Dette gjelder i første rekke litt enkle kompaktkameraer.)

En tredje løsning er å utstyre kamera med en dedikert knapp for eksponeringskompensasjon, gjerne merka EV+/- eller Av+/- eller bare +/-. Da velger du eksponerings-komp ved å holde denne inne, samtidig som du dreier et innstillingshjul.

En del Canon-kameraer har en løsning hvor du dreier det såkalte tommelhjulet (som sitter rundt fireveisbryteren) og stille EV-komp direkte. På andre kameraer med to innstillingshjul, kan du ofte bruke motsatt hjul til kompensasjon.

Når du bruker eksponeringskompensasjon vil det på de fleste kameraer komme fram en visualisering av lysmåleren i søkeren, og eventuelt på skjermen. Når du vrir hjulet vil du se at eksponeringa økes eller minskes.

Under ser vi tre ulike bilder av samme motiv. I midten nøytralt (altså slik lysmåleren opprinnelig ville eksponere), til venstre med -2EV, og til høyre +2EV. Som vi ser så endrer bildet radikalt utrykk.


 På kompaktkamera vil du ofte se at forhåndsvisninga blir mørkere eller lysere på skjermen. På en del DSLR vil du kunne se det samme når du aktivere LiveViev på skjermen.

Eksponerings-komp er ikke nødvendigvis alltid tilgjengelig. Program merka P, og halvautomatiske programmer gir deg tilgang på EV-komp. Mens ved såkalt grønt program og ulike motivprogrammer kan det hende funksjonen ikke er tilgjengelig.

Oppsummering.

Da har vi lært det som trengs for å hjelpe automatikken til å gjøre bildene mørkere eller lysere.

Som tidligere nevnt gir lav EV mørke bilder, mens høy EV gir lysere bilder. EV-skalaen begynner på den mørke sida. 0EV er temmelig mørkt. Det vil si en såkalt korrekt eksponering (nøytral eksponering) ved blender 1 (noteres f:1, som nærmest er en teoretisk blenderverdi), 1 sekund eksponering, og en følsomhet på 100 ISO. Ett EV-trinn økning innebærer en dobling av lysmengden. Ett EV-trinn minking er en halvering av lysmengde.

Dette er altså første artikkel i en serie om eksponering. Neste artikkel, som du finner her, tar for seg  lysmåleren. Hvordan den virker, og hvordan man i ulike situasjoner kan hjelpe den slik at den måler bedre. Histogramet vil få sin egen artikkel.

Med tid og stunder vil vi og ta for oss de ulike eksponeringsparametrene, blenderåpning, lukkertid og ISO, hvordan disse påvirker resultatet ut over selve eksponeringa. Hvordan disse ksan utnyttes kreativt. Men det faller utenfor tema for denne artikkelserien.