Lightroom er først og fremst et arbeidsflytverktøy. Styrken til programmet er at de mest brukte verktøyene er lett tilgjengelige i ei arbeidsflate. Det legges stor vekt på at programmet skal være oversiktelig og relativt enkelt og intuitivt, derfor er det begrensa hvilke muligheter som ligger der. Men det mest grunnleggende av retusjering er ofte mulig å gjøre i Lightroom.
Det som sagt mulig å gjøre mye grunnleggende retusjering i Lightroom. De mulighetene er det vi skal se på i denne artikkelen. Dette er ikke meint som enn tutorial, mer en samling triks og tips, og litt refleksjon over hvilke muligheter vi har i Lightroom.
Alt vi gjør av retusjering foregår i Develop-modulen. Så alle forklaringer forutsetter at du allerede står der.
Røde øye funksjonen f.eks skal være bra (jeg bruker den praktisk talt aldri selv, fordi jeg så og si aldri tar bilder med røde øyne). Men har du bruk for den, så finner du verktøyet på høyre Panel, oppe, rett under histogrammet, midt i rekka av Crop, Spot removal osv. Jeg har som sagt knapt brukt det, så der har jeg ingen ting å lære bort, annet enn å fortelle at det altså finnes.
I illustrasjonen under er Spot Removal markert. Videre finner vi Red Eye Correction og Adjustment Brushside på same sted.
Spot Removal fungerer ved at du klikker på det området du ønsker å korrigere. Da får du to sirkler. en der du klikka, og en nabosirkel på et (delvis) tilfeldig sted. Det verktøyet gjør er at det "kloner" (eller mer korrekt kopierer) fra nabosirkelen, og flytter informasjonen fra det nye området, til der du klikka.
I eksemplet her fjerner vi noen skjemmende blitsreflekser på neseryggen. Den"letteste"av sirklene er området hvor det rettes, mens den mest markerte er området som det kopieres fra.
I illustrasjonsbildet har vi bare en fiksa en skjemmende blitsrefleks på nesetuppen. Restene av den ser vi høyere på neseryggen. Du kan i noen tilfeller få brukbart resultat ved å korrigere litt større områder med Spot Removal. Noen ganger går det greit, men ofte er f.eks Photoshop mye bedre egna.
Spot removal har noe alternativ som vi bør ha oversikt over. Vi kan velge mellom Clone og Heal. Er Clone valgt, da kopieres det direkte, Heal fikser og tilpasser litt, slik at reparasjonen (som regel) blir mindre synlig. Så Heal er gjerne førstevalget. Men i noen tilfeller kan Heal smøre det hele for mye til. Da kan Clone være redninga. Under valgene Heal og Clone, finner vi Size og Opacity. Size er nærmest selvforklarende. Det er viktig å tilpasse størrelsen på verktøyet til området vi vil reparere. Blir det for stort blir reparsjonen lett synlig. Det ønsker vi ikke.
I noen tilfeller ønsker vi å la det være igjen rester av det vi fjerner. En føflekk f.eks. vil vi kanskje bare dempe litt. Eller vi ønsker å bevare strukturen i huden. Da kan vi regulere ned Opacity. Opasitet betyr noe sånt som gjennomskinnelighet. Reduserer vi den verdien, vil det som ligger under (altså bildet slik det var) lyse igjennom. Å redusere Opacity er kanskje mer aktuelt om vi reparerer store områder. Å bevare strukturen kan da være viktig for å gjøre det retusjerte bildet troverdig.
Det bør og nevnes at vi har blitt lovet en kraftig forbedring av Spot Removal i neste versjon av Lightroom. Da vil vi kunne bruke den omtrent på samme måte som i Heal i Photoshop. Altså kunne male større områder med en pensel. Det ser tøffere ut enn toget, spør du meg.
Clarity og Sharpening. Mange er misfornøyd med huden sin på bilder. Skal vi glatte ut fullstendig og lage porselenshud, da bør vi nok bruke Photoshop e.l. eller enda mer spesialiserte verktøy. Men litt kan vi faktsik gjøre i Lightroom. Clarity påvirker strukturen i et bilde. Demper vi den, gjerne i kombinasjon med skarphet, så forsvinner ikke rynkene, men porer og eventuell appelsinhud blir mindre påtrengende. Det er kanskje nok for at en litt forfengelig modell skal føle seg komfortabel med et bilde. Det fine med spesielt Clarity er at det virker mest i det toneområdet hvor hudtoner som regel ligger. Så i noen tilfeller passer det best å kun regulere ned Clarity. Det kan og være en ide å øke skarpheten en anelse, for å gi tilbake en følelse av at bildet er skarpt. Både Clarity og Sharpening finner vi i høyre Panel. Clarity langt opp, mens Sharpening må vi langt ned for å finne.
Som antyda så bør vi passe oss og ikke redusere for mye. Da mister bildet som helhet for mye av brilliansen. Men å redusere Clarity og skarphet med 5-20 enheter slipper vi ofte lett unna med. Øyne og slikt behøver vi ikke å bekymre oss for nå, fordi de behandler etterpå, for seg. *1
Saturation og Vibrance, og HSL / Color / B & W. Huden kan og framstå som urein pga. røde eller lilla flammer i huden o.l. Det enkleste da er selvfølgelig å gjøre bildet til svart & hvitt. Men det kan være mye å hente i å finpusse litt på fargene. Regulerer vi Saturation forsiktig ned, så blir slikt mindre generende. Litt duse farger kan gi en fin avdempa effekt. Men vi kan ofte hente mye av fargefølelsen fram igjen ved å øke Vibrance en anelse. (Vibranse påvirker fargemetninga på omtrent samme måte som Saturation, men den gir en litt mer subtil effekt, iom. at den påvirker de lette fargenyansene mest.)
Blir du ikke fornøyd med resultatet med Saturation og Vibranse, så er det fortsatt håp. Lenger ned på høyre panel finnes vi mer avanserte fargeverktøy. I feltet "HSL / Color / B & W" kan vi bla. regulere den fargen hvor problemet ligger. Demper vi det røde litt, så er ofte mye gjort. Det kan være verdt å eksperimentere med alle fargene, men problemet ligger gjerne i området oransje/rødt/magenta.
Når vi jobber med fargene på denne måten, er det viktig å ikke overdrive. Gjør vi det, så har vi kanskje løst ett problem, men også skapt et nytt.
Adjustment Brush er kanskje mitt mest brukte retusjeringsverktøy i portrettsammenheng. I hvert fall så lenge jeg holder meg i Lightroom. Det er bl.a. redninga når jeg vil bringe tilbake skarphet i øyne, etter at jeg har justert ned generell Clarity for å maskere litt generell ureinhet i hudtonene. Jeg bruker det og til å få øyne til å stå fram der hvor de er litt gjemt i skygger.
Oppskrifta å det siste er enkel. Vi aktiverer Adjustment Brush i høyre panel ved siden av Crop Overlay, Spot Removal osv. Det er det ikonet som ligner ei fyrstikke. Da får vi ned en "meny firkant" veldig lik Basic justerings firkanten. Som regel starter vi med å sette Exposure til +0.50 - +1.0. Så maler vi øynene lysere. Hvordan det ser ut, har liten betydning foreløpig. Nå skal vi bare få lagt en form for ei justeringsmaske der vi ønsker på øynene. Aktiverer du Auto Mask nederst i Brush firkanten så blir det lettere å treffe kantene nøyktig. Er vi i tvil om vi treffer rett, så er det bare å taste "O". Da får vi fram et Overlay dvs der vi har malt, blir markert rødt (tast O på ny for å få Overlay vekk).
Hvor gjennomskinnelig "maska" skal være avgjøres av Denisty og av Flow. Density virker direkte, mens Flow påvirker hvor mange penselstrøk du trenger før maska har full effekt. Size bestemmer naturlig nok tjukkelsen på børsta, altså hvor stort område den dekker. Skru opp og ned, så ser du virkinga på børsta direkte. Feather bestemmer hvor hard den er i kantene. Ønsker vi en myk overgang mellom justermaske og ikke maske, da reduserer vi Feather.
Rett over Size, finner vi et valg for Erase. Velger vi det, visker vi vekk justeringsmaska vi har laget.
Når så maska ligger der vi vil, da kan vi finjustere den. Exposure bør kanskje finjusteres for at det skal se naturlig ut. Ofte velger vi å øke Clarity og Sharpness noe for å få fram øynene.
Jeg er usikker på om det er teknisk korekt å kalle vi driver med her, bruk av justeringsmaske. Men jeg finner ordet dekkende, derfor bruker jeg det.
I noen tilfeller kan det være formålstjenelig å legge ei ekstra maske som også dekker øyevipper, og bare øker skarphet i denne. *2
Omtrent samme tenknikk kan og brukes for å gjøre gule tenner lysere. Da reduserer vi Saturation noe i stedet for å øke Clarity og Sharpness (dette gir ikke perfekt resultat, men det kan hjelpe noe).
Det kan selvfølgelig være aktuelt å skarpe opp selektivt andre deler av et ansikt. Eller gjøre helt andre ting. Mulighetene er egentlig ganske store.
Men det er ikke til å komme i fra at Photoshop er bedre egna til mye vi har beskrevet her. Så har du begge deler, kan det være fornuftig å skifte fram og tilbake mellom disse, avhengig av hva oppgavene består i, og hvor store de er. Er det bare noe småplukkk,, kan det være fornuftig å holde seg i Lightroom.
-------
* Fotnoter for de viderekommende:
1. Å redusere generell Clarity er nevnt som et virkemiddel for å tone ned ureinheter i hud. I mange tilfeller vil det være bedre, å male inn ei slik justeringsmaske med Adjustment Brush.
2. Det kan og være formålstjenelig å lette skyggene i øyehulene separat. Da ender vi kanskje opp med tre masker på øynene. Det høres kanskje komplisert ut, men er ikke så vanskelig som det høres ut.
En annen måte å løse dette på er å bruke ei maske kun til å lette skygge i øyehule og selve øyet, redusere Flow, og male på i to nivåer. For så å lage ei ekstra oppskarpingsmaske over øye/vipper.
No comments:
Post a Comment