Friday, February 8, 2013

Fotoskole - Eksponering, del 3. Histogrammet

Dette er tredje artikkel i en serie om eksponering

I første artikkel så vi på eksponeringsverdi (EV), og hvor enkelt det er å korrigere et opptak mens du fotografer. 

Andre artikkel handla om lysmåleren, hvordan den fungerer og hvordan vi an utnytte den best mulig. 

Denne tredje artikkelen skal handle om histogrammet. Hva et histogram er, og hvordan vi kan nytte det til å vurdere en eksponering.


De fleste som bruker et digitalt fotoapparat er fortrolig med skjermen på baksida. De bruker den gjerne til å stille inn kamera, og til å se på bildene etter at de er tatt.


Det å kunne se på bildene med en gang er både hyggelig og nyttig. Men av og til får du deg noen overraskelser når du etterpå studerer bildet på PC eller utskrift. Det viser seg kanskje at skyggene har grodd igjen og mangler viktige detaljer, eller himmelen er bare en hvit livløs flate. Slikt er noen ganger ikke til å unngå, men ofte kunne resultatet blitt mye bedre om du hadde hatt bedre muligheter til å vurdere eksponeringa i detalj. Slikt kan være veldig frustrerende og kan virke drepende på fotogleda.

Problemet er rett og slett at skjermen bakpå apparatet ikke er god nok. Det er det ikke så mye å gjøre med. Men heldigvis så har vi verktøy for hånda som kan hjelpe oss. Der kommer histogrammet inn. Du har kanskje hørt om det, og så vidt sett det, men veit kanskje ikke hvordan du kan bruke det. Du veit kanskje heller ikke helt hva det egentlig er.

Hva er histogram?

For å si det enkelt:
Histogrammet er en grafisk framstilling av toneomfanget i et bilde.

Tonene i bildet fordeler seg fra venstre mot høyre. De mørkeste tonene vises til venstre, de lyseste til høyre. Mellomtonene ligger naturlig nok i midten.

Bare så det er nevnt: Det finnes histogram i de fleste skikkelige bildebehandlingsprogram. Det meste som gjelder for histogram i kamera gjelder der og. Under ser vi et godt eksponert landskapsbilde med histogram bakt inn i bildet. 

De mørke tonene ligger som sagt til venstre, de lyse til høyre. Hvor høyt histogrammet rekker har liten betydning for å vurdere eksponeringa. Den loddrette aksen forteller oss bare hvor mye det er av de ulike nyansene.

Vi ser her at histogrammet nesten berører venstre kant. Dette forteller oss at det ikke er noe svart i bildet, bare nesten svart.

Det berører høyre kant. Dette forteller oss at det finnes områder i bildet med helt hvitt. Trolig området i himmelen helt opp i venstre hjørne, kanskje også noen andre småflekker.
Histogrammet klatrer så vidt langs høyre kant. Det indikerer at bildet er en anelse overeksponert. Men alt tatt i betraktning er dette bortimot perfekt.

Histogram når du fotograferer.

Forutsettinga for å se histogrammet i kamera er naturlig nok at du viser et bilde på skjermen. Om det da ikke er synlig så får du det fram med å trykke en knapp som gjerne er merka INFO. Det er mulig du må trykke knappen flere ganger før histogrammet vises.

La oss nå se på litt flere bildeeksempler.

Her ser vi at histogrammet klatrer høyt langs venstre kant. Dette viser at store flater er totalt uten informasjon. Videre ligger hele histogrammet på venstre halvdel. Toneomfanget er kraftig begrensa, altså et klart undereksponert bilde.

Nå kan man selvfølgfelig hevde at dette gir bildet særpreg. Sant nok, men dette var ikke mine intensjoner. Så hvis ikke øyeblikket allerede hadde vært borte, så kunne jeg gjort et nytt opptak med f.eks +2EV kompensasjon.
Her klatrer histogrammet opp langs høyre kant. Det indikerer at delere av himmelen er utbrent, dvs. uten deltaljer. Om bildet er overeksponert det kan diskuteres, men det lette skylaget går i hvert fall tapt.

Himmelen var viktig for meg her. Derfor gjorde jeg et nytt opptak med -1EV kompensasjon. Et helt annet, mye mer interessant bilde.




Det er viktig å ha klart for seg at histogramlesing ikke er en eksakt vitenskap.  Det vil ofte være rom for tolking. En eksponering vil ofte og være et kompromiss mellom kryssende hensyn. Allikevel oppfordrer vi på det sterkeste til å lære seg å bruke den, det ligger nemlig et vell av nyttig informasjon i det. Etterhvert som du får erfaring med å lese dem, vil du raskt kunne avgjøre om ei eksponering sitter, om den vil gi det resultatet du er på jakt etter.

Da avsluttes i denne omgang serien om eksponering.

Neste trinn i MaritimTims Fotoskole kommer trolig til å handle om de ulike halvautommatiske programmene du finnner på programhjulet, hvordan blenderåpning, lukkertid og ISO påvirker bildet forøvrig. Hvordan disse kan brukes kreativt. Men dette faller altså utenfor denne artikkelserien.